Fra botox-smil til alvor

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Mitt leserinnlegg i kjølvannet av et fredagsintervju med kosmetisk sykepleier og driver av en hudpleieklinikk i Kristiansund, Carina Mjønes, har visstnok skapt bølger ute på nordmørskysten.

Om dårlig journalistikk, sinnarynker og kunstige smil

Jeg leste nylig tilsvaret fra Mjønes selv, som hadde overskriften «Jeg står fjellstøtt». Her forklarer og forsvarer hun driften sin, kommer med reaksjoner på noen av mine refleksjoner og påstander om både måten intervjuet var lagt opp, og den etter min mening «lettvinte» omgangen hun hadde med å beskrive de kosmetiske behandlingene hun og hennes ansatte utfører.

Svar på leserinnlegg av Kari Løvendahl Mogstad

Etter både hennes svar og de mange som har uttalt seg i kommentarfeltene på hennes Facebookside å dømme, så er tydeligvis dette en dyktig og driftig dame og kosmetisk sykepleier, som har fått utrettet mye. Og det nevnes blant annet at det muligens kan ligge både jantelov og andre lignende motiver bak min reaksjon på artikkelen om den driften som hun bedriver. Jeg har som tidligere nevnt aldri før hørt verken om Mjønes eller hudpleieklinikken, så det faller på sin egen urimelighet å vri denne tematikken dit; og det gir muligens et bedre utgangspunkt til å vurdere ting utenfra når jeg ser dette fra et annet ståsted og faglig bakgrunn.

Reseptpliktig

Det jeg reagerer på, er at Mjønes er så opptatt av sin faglighet og lange erfaring, men at det verken nevnes av henne selv, eller på klinikkens hjemmesider, at/om det er en lege som faktisk står ansvarlig for behandlingene med botox, som de reklamerer mye for.

Det er faktisk slik at botox er et reseptpliktig legemiddel, og det er også slik at sykepleiere ikke på egenhånd kan beslutte at en person skal behandles med botox, eller botulinumtoksin, som det også kalles. På helsedirektoratets hjemmesider står følgene: En sykepleier kan ikke ta beslutningen om å tilby behandling med botulinumtoksin. Sykepleieren kan imidlertid injisere legemidlet dersom en lege har besluttet behandling med botulinumtoksin for en konkret person. Det er et krav at sykepleieren har fått tilstrekkelig opplæring. Sykepleiere kan kun injisere botulinumtoksin som legens medhjelper. Ansvarlig lege skal på forhånd ha vurdert at sykepleieren har den nødvendige kompetansen og tilgjengelige midler for å håndtere uventede hendelser, som for eksempel allergiske reaksjoner.

Feil utgangspunkt

Dette er tuftet i Helsepersonelloven, og det har i det siste blitt stadig mer fokus på å se på hvordan slike behandlinger utføres, og av hvem, fordi det er mange som ikke følger reglene, enten fordi de ikke er klar over dem, eller ser bort fra dem fordi det ikke har vært særlig godt kontrollert tidligere.

Jeg vil understreke at jeg ikke har noen kunnskap om hvordan dette gjennomføres ved den nevnte klinikk, annet enn det som er å lese på deres hjemmesider.

Carina Mjønes fremstiller seg selv som «kampklar» gjennom sitt siste innlegg i Tidens Krav, i forhold til å «gønne på» med sine argumenter i en «krigføring» som hun er sikker på å seire i. Jeg stiller veldig gjerne til en debatt med Mjønes! Det hadde vært interessant, men jeg syns det blir et feil utgangspunkt at det er et slags «slag» som skal utføres, der noen skal gå seirende, og ikke minst tapende ut. Jeg håper Mjønes, med sin opptatthet av å være fagperson, ønsker å diskutere dette på et mer profesjonelt plan enn som en kamp.

Ikke noe å spøke med

Jeg tror en slik debatt er på sin plass; denne gangen ble det denne konkrete saken, men dette er tematikk som er veldig aktuell for mange, og som man verken skal ta for lett på eller krige om.

Jeg har i mange år engasjert meg innen denne tematikken, som går på kroppspress, de nye utseendeidealene som råder, og industrien bak dem. Min kunnskap og erfaring kommer både fra min jobb som lege og samfunnsdebattant, og faktisk har jeg vært i Kristiansund to ganger og snakket om dette, med bakgrunn i boken min «Kroppsklemma», som har et eget kapittel som dreier seg om den kosmetiske industrien, som har eksplodert de siste årene. Og ikke minst er det basert på forskning som viser andre og mindre trivelige sider av hva dette store utseendefokuset gjør med folks psykiske helse, ikke minst blant våre barn og unge. Forskning viser også at botoxinjeksjoner, der der den naturlige ansiktsmimikken forsvinner, kan virke inn på folks evne til empati, og også hvordan man klarer å «lese» hverandre, til og med en baby som kikker inn i en mors ansikt.

Dette er verken koselig eller noe å spøke med, derfor tror jeg denne debatten er både viktig og aktuell.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags