Vår gerilja – våre regler

Siden vi er blitt så store vil også mange benytte muligheten til å skinne ved siden av oss. Få litt sol, skriver Anja Cecilie Solvik i dette innlegget.

Siden vi er blitt så store vil også mange benytte muligheten til å skinne ved siden av oss. Få litt sol, skriver Anja Cecilie Solvik i dette innlegget. Foto:

Av
DEL

MeningerFor første gang siden 1. april kjenner jeg at kroppen min har en grense. Jeg er blitt litt forkjølet!

Etter å ha stått en time i en båt på toppen av Kvernberget iført bunad og blitt kald, så har det gått en vind gjennom kroppen. Vi tvilte i ett sekund, da regnet sto på som verst, måtte vi avlyse? Men vi vet, været kan man ikke kontrollere i Kristiansund.

Dessuten skjer fødsler uansett vær. Så da samlet vi årene, tok med oss båten, og gikk mot toppen. Fordi vi er født i kuling.

Og det er dette vi kjemper for. Til den dagen vi kan se ut over byen vår og vite at vi klarte det. Vi reddet føden. Vi reddet akutten. Vi reddet sykehuset!

Å dysse ned og dekke over hendelser har vi i Bunadsgeriljaen ikke drevet med. Her har åra vært dunket og hjertet vært åpent for føden fra første stund. Og vi har jobbet frivillig for å bygge opp en organisasjon som skal endre fødselsomsorgen i landet. Og bevare de nedleggingstruede fødeavdelingene. Som vår egen.

Trenger alles krefter

Hver dag tenker vi på hvordan. Hver dag samler vi krefter til å ta kampen videre. Skal vi fri til Trøndelag? Vil Høie bryte inn? Kommer Støre til å snu? Eller er det Senterpartiet som kan redde oss? Lokalvalget er bare et steg på veien. Og vi har lyktes så langt.

Men for å få dyttet hele kampesteinen utfor stupet trenger vi krefter. Alles krefter. Folkets krefter og folkets støtte. Og det har vi. Bunadsgeriljaen samlet Nordmøre. Og det er mange som bidrar. Og vi holder hardt på hjertet.

«Ikke bli som oss … » sa en fremtredende politiker til meg. «Hva mener du?» sa jeg.

«Fortsett med å kjempe på ekte og ærlig vis for saken. Fortsett å snakke fra hjertet. Upolitisk, tverrpolitisk, uavhengig».

Kraften ligger her. At vi har samlet Nordmøre mot makta. Det er en forutsetning for at vi skal lykkes. At vi står sammen. Jeg har påtatt meg en stor oppgave, det betviler ingen. Jeg kjemper også en kamp for å holde på frihetsfølelsen. En David kan ikke la seg fange.

Forsøkt fanget

Søndag ble jeg forsøkt fanget. Dette var et stunt som skulle være en glede, et startskudd for å sende en bølge av håp i folket i Kristiansund på nytt. Vi ville si til alle som kanskje i løpet av sommeren hadde begynt å tvile at vi er her! Vi står på! Her er ingen splid. Vi er sterkere enn noensinne. Vi er på toppen. Vi er bunadsgeriljaen. Vi er dem alle snakker om. Vi er nesten hundre tusen medlemmer. Og vi står her sammen, løft armen folk!

Vår kjøttvekt har betydning. Vi er mange medlemmer som viser sin støtte.

Men siden vi er blitt så store vil også mange benytte muligheten til å skinne ved siden av oss. Få litt sol.

Noe noen medlemmer av Arbeiderpartiet på søndag, ante en mulighet til å gjøre.

Beskjeden fra meg var tydelig: «Ta av den røde jakken eller gå ut av bildet».

Vi har en regel som sier at ingen politiske partier kan trekke profitt av Bunadsgeriljaen. Og det er ikke første gang det skjer. Dette er noe vi forsøker å ha kontroll på og balansere så godt vi kan. Vi har vært i dialog med alle partier. Vi er og har vært tverrpolitisk fra første stund.

Nektet å ta av seg jakkene

På søndag var det medlemmene av Bunadsgeriljaen som var invitert av Kvernberget Print til et fotostunt. Til deres kalender for 2020. Det var flere politikere der som stilte i bunad eller i Bunadsgeriljaens t-skjorter. De var der i kraft av saken de ønsker å støtte, ikke som politikere.

De som nektet å ta av seg de røde jakkene, må selv svare for hvorfor de ikke respekterer Bunadsgeriljaens regler.

De oppnådde lite med forsøket da Kvernbergets fotograf var tydelig på at hun heller ikke ønsket et sånt fokus i sitt bilde.

David trenger kreftene. Kampen må være vendt riktig vei, mot de som tar avgjørelsene. Mot Goliat. Dersom vi må kjempe innad, fordi noen antyder splid, vil vi bruke unødig krefter. I store grupper vil det alltid være noen som ønsker å skape uro for å fremme egen vinning. Slik aktivitet bringer oss ikke nærmere målet. Vi må videre. Blikket er festet fremover. Vi bærer hjertet i hendene og vi inkluderer alle som ønsker å nå vårt mål. Vi må holde sammen. Det er slik vi hindrer at vi mister det som vi har kjært. Kampen står om sykehuset.

Sommeren er over. Valget nærmer seg. Nå viser fargene seg fra sin beste og verste side.

Godt valg!

Artikkeltags