Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Regien bak Høstsonaten: Slik skapes en suksess

Annonse fra Teatret Vårt

Høstsonaten av Ingmar Bergman er en fulltreffer for Teatret Vårt og regissør Terje Skonseng Naudeer.

- Vi ofrer så mye for dette. Det koster så mye penger å lage teater. Det er store investeringer og da mener jeg vi må gi alt for å lage det så bra som overhodet mulig. Man vil jo gjerne lykkes, sier nordlendingen med røtter i Sør-Afrika.

Og både han og Teatret Vårt har lykkes. Etter premieren ble det terningkast fem og glimrende omtale. Her forteller Skonseng Naudeer om det å skape en ny teaterversjon av teksten fra filmen og veien frem til forestillingen.

Se traileren til teatersuksessen og les mer om forestillingen her.


Teaterstykket

– Da teatersjef Thomas Bjørnager kom opp med Bergman og Høstsonaten, føltes det riktig. Det er 100 år siden Bergman ble født og vi ønsket å gi Vivi Sunde en god, stor rolle, hennes siste, etter 40 år ved Teatret Vårt, sier Skonseng Naudeer om valget av det som er hans tredje produksjon for Teatret Vårt.

Høstsonaten er teater med stor T. Stykket er uten alle teaterets effekter og virkemidler. Forestillingen er strippet, naken. Den bæres av teksten og gode skuespillere.

Høstsonaten er et inderlig oppgjør mellom mor og datter. Den handler om kunsten kontra livet. (Foto: Tingh)

Tema

Høstsonaten er et inderlig oppgjør mellom mor og datter. Den handler om kunsten kontra livet. Om barndommens nederlag og berømmelsens pris. Om kollisjonen mellom omsorgsgiverens og barnets behov. Om hva vi forventer av oss selv og hverandre.

– Høstsonaten har mange ulike temaer. Jeg har vært veldig opptatt av å ikke presentere en forenklet, ferdigtygd versjon, men en versjon hvor folk selv må få gjøre opp sin mening. Forestillingen skal gi rom for tolkninger, den bærer med seg flere fortellinger og synspunkter, forteller Skonseng Naudeer.

Den store utfordringen har vært å holde en balanse mellom mor og datter slik at det ikke blir en forestilling som bare handler om dattera eller bare mora. Høstsonaten handler om dem begge. Bare på den måten får man frem alle lagene og temaene i stykket.

– Rent personlig synes jeg det er utrolig interessant det her med hva det koster å være kunstner. Den dama her, Charlotte Andergast, er en pianist helt i verdenstoppen og hva har hun ikke ofret for å komme ditt, ikke minst i forhold til familien og barna Eva og Helena. På samme måte som Eva kan klandre mora for ikke å vite hvordan hun skal være mor, kan mora si til Eva at hun ikke vet hvordan det er å være kunstner, sier Skonseng Naudeer.

Den store utfordringen har vært å holde en balanse mellom mor og datter slik at det ikke blir en forestilling som bare handler om dattera eller bare mora. Høstsonaten handler om dem begge. Bare på den måten får man frem alle lagene og temaene i stykket. (Foto: Tingh)

Teksten

Han tok ikke tak i de dramatiseringene av Høstsonaten som foreligger, men i Bergmans bok som er hele teksten til fortellingen.

– Jeg ønsket å jobbe med boken for jeg ville la karakterene få sine monologer. I dramatiseringen er det mange flere replikker og dialoger. Utfordringene med boken, som ble skrevet i 1977, er at den er litt gammeldags og gammelmodig i språket. Jeg tok med meg skuespillerne på den prosessen vi måtte gjennom for å skape et samtidspråk uten å miste Bergman. Det var en vanskelig balansegang. Det kunne liksom ikke bli for mye sånn “åssen går det a”. Blir det for hverdagslig og trivielt så mister vi strukturen til Bergman. Dette har vi diskutert mye og jobbet masse med underveis, forteller Skonseng Naudeer.

I filmen om Høstsonaten har Bergman kuttet ganske mye tekst. I forestillingen er det veldig mye tekst og et langt løp for skuespillerne. Det er jo ikke småtterier de snakker om. Temaene er alt annet enn trivielle.

– Vi har jobbet mye med konkrete mål. Et ting er målet for stykket, en annen ting er målet for karakteren i den enkelte scene; målet med hver enkelt replikk. Det er veldig grunnleggende teaterarbeid, og både Vivi og Johanna Mørck som spiller datteren Eva har jobbet svært godt med dette.

Med vår oppsetning av Høstsonaten ønsker vi også å hylle Vivi Sunde. Etter over 40 år i ensemblet spiller hun nå sin siste forestilling som fast skuespiller ved Teatret Vårt. (Foto: Tingh)

Musikken

Bergman forstod at musikk er den kunstformen som kjappest setter følelser i sving. Skonseng Naudeer er også svært opptatt av musikk. Han tok utgangspunkt i klassikerne som det snakkes om i stykket som Beethoven, Bartok og Chopin, men har også brukt musikk av Penderecki og Prokofiev.

Terje Skonseng Naudeer har brukt mye musikk i sine forestillinger og han har som petimeter alltid brukt vanvittig mye tid på å finne den rette musikken:

– Alle som er interessert i klassisk musikk vet at det er en svær verden. For hvert spor som er med i forestillingen har jeg sikkert lyttet på 100 forskjellige varianter for å finne det jeg var på jakt etter.

I Høstsonaten er musikken både en frelse og en forbannelse. Charlotte Andergast fant meningen med livet gjennom musikken, men det er ikke sikkert at det var bra for hennes døtre. Musikken er på flere områder en dominerende ting i Høstsonaten. (Foto: Tingh)

Scenografien

I Høstsonaten er musikken både en frelse og en forbannelse. Charlotte Andergast fant meningen med livet gjennom musikken, men det er ikke sikkert at det var bra for hennes døtre. Musikken er på flere områder en dominerende ting i Høstsonaten. Derfor også på scenen, hvor et stort flygel troner i stua. Bortsett fra sofaen så er det flygelet som er sjefen.

Scenografien er et slags hus som er både realistisk og abstrakt. I stykket brukes en dreiescene slik at man kan vise ulike vinkler og også at tiden går. Kostymene er tidløse og moderne og det brukes mobiltelefon. Vi er i samtiden.

– Det er få rekvisitter, veldig få ting for skuespillerne å forholde seg til, det er nakent, det er en liten, tett verden. Det er nesten klaustrofobisk og det passer konflikten, mener Skonseng Naudeer. 

Høstsonaten er teater med stor T. Stykket er uten alle teaterets effekter og virkemidler. Forestillingen er strippet, naken. Den bæres av teksten og gode skuespillere. (Foto: Tingh)

Bergman

Det er langt sprang fra NRK-serien «Himmelblå» hvor 44-åringen spilte rollen som sjarmøren og fiskeren Roland, og til Bergman. Terje Skonseng Naudeer er svært begeistret for Bergman. Han har studert film og sett alle Bergman sine, selvfølgelig. Også Høstsonaten fra 1978 som ble innspilt i Midsund og ved Batnfjorden i Møre og Romsdal. Med Moldepanoramaet som bakteppe glitret verdensstjernene Ingrid Bergman og Liv Ullmann.

– Bergman er kanskje mest kjent for sine filmer, men det var teatret som stod han nærmest. Og han får en stadig større anerkjennelse som forfatter. Jeg mener han er helt på høyde med Ibsen og Strindberg, sier Skonseng Naudeer som mener publikum aldri bør gå glipp av teater basert på Ingmar Bergmans tekster.

PRODUSERT AV SUNNMØRSPOSTENS MARKEDSAVDELING
Redaksjonen i Tidens Krav har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet