Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Lyd i verdensklasse!

Annonse fra Sparebank1 NV og Smøla Janitsjar

I år kan publikum glede seg til å høre alt fra Grieg til Kaizers når Smøla Janitsjar entrer scenen i Bratthallen. Fjorårets konsert hadde store utfordringer med lyden som videre førte til at noen publikummere forlot salen. Men hardt vær skremmer ikke Smølværingene og i år har de hentet inn ekspertise på høyeste nivå:

«Repertoaret er variert, og etter å ha spilt konserten på Smøla er vi nå veldig klare for Braatthallen. Konserten blir enda friskere i uttrykket og vi har tatt grep for å bedre lyden betraktelig! Vi har hentet inn ekspertise fra Rubicon som har spesialisert seg på hall-konserter. Vi garanterer god lyd i år!» sier en engasjert musikalsk leder og inspirator Egil Holberg. 

Egil Holberg

Sykkelforbud for Rita Eriksen

På konserten tidligere i år skulle vinneren av Stjernekamp 2012 stå på scenen i Smølahallen. Samme dag som hun skulle hentes på flyplassen for siste øving kom beskjeden om en sykkelulykke som forhindret henne å komme. På svært kort varsel måtte Janitsjaren gjøre om på hele konserten for å gjennomføre uten det store trekkplasteret. Den sporty gjengen med lokale artister holdt et strålende show, men i år har Egil Holberg tatt utradisjonelle grep før konserten:

«Rita Eriksen har fått sykkelforbud! Vi tar ingen sjanser før konserten i Braatthallen! Vi har også fokusert mer på koreografi i år, og vi utvikler oss stadig for å levere en fantastisk opplevelse. Publikum kan virkelig glede seg til et fyrverkeri av en konsert med Rita i spissen!» forteller Holberg videre

Uten gode støttespillere er det vanskelig å arrangere store konserter. Leder Kjersti Andersen forteller at det er viktig for Janitsjaren å representere Smøla på en god måte.

«Vi er avhengige av gode sponsorsamarbeid. SpareBank 1 Nordvest har vært med oss i alle år, og er en sponsor vi kan stole på. De støtter virkelig opp for lokalt kulturliv. Vi klarer ikke holde slike store konserter uten. Jeg anbefaler alle å bruke de lokale næringslivsbedriftene tilbake. Kronene som investeres går tilbake til kulturlivet og til oss. De kjenner oss og vet hvor mye vi betyr for folk,» understreker Andersen

Sparebank1 NV og Smøla Janitsjar


Smøla Janitsjar


• Stiftet i mars 1981

• Kjersti Andersen er leder av Smøla Janitsjar

• Spiller sin 14 konsert i Kristiansund under Smølabonan i byen

• Egil Holberg er musikalsk leder og inspirator 


Henter inn aktører nasjonalt, regionalt og lokalt

Regionalt kulturfyrtårn

Smøla Janitsjar er opptatt av å være en regional aktør. Vi vil bidra til å knytte oss sammen, sier leder av Smøla janitsjar Kjersti Andersen.

«Bypublikummet er kjempeviktig for oss. Folk gleder seg til vi kommer og de vet de får en stor opplevelse! Vi tar med oss flinke folk fra omkringliggende kommuner, og vi ønsker å knytte bånd på hele Nordmøre.» «Men det hadde vært vanskelig å være et kulturfyrtårn uten bidrag fra lokale sponsorer», fortsetter hun. 

Et annerledes-korps

Smøla Janitsjar ble stiftet i 1981 og har gått i mange marsjer og tog i sine første år. Men i 2003 skjedde en endring, og de tok en ny retning. Fra å være et tradisjonelt orkester, er korpset nå blitt et av regionens mest fremtredende med janitsjarbesetning.

«Vi så behovet for endring, og startet et prosjekt der janitsjaren spilte Beatles-låter her på Smøla. Dette ble så populært at vi tok det med oss til Kristiansund på den første helga Smølabonan ble arrangert. Vi merket at dette trakk et stort publikum! Siden har vi stadig utviklet oss ved å endre tema for hvert år, og ved å hente inn både lokale, regionale og nasjonale aktører på scenen!» påpeker Kjersti Andersen.

Smøla janitsjar

Kommet for å bli

Egil Holberg trekker frem at Smøla er glad i regionssenteret Kristiansund og at Smølabonan har kommet for å bli. Konserten til Smøla Janitsjar har blitt en vesentlig del av helgearrangementet og har publikumsrekord på 1750 besøkende. En rekord de gjerne ønsker å slå med årets konsert. Uten gode støttespillere er dette umulig.

«Støtten vi får fra SpareBank 1 Nordvest er helt fantastisk! Ikke bare på grunnlag av deres betydelige bidrag til oss, men også fordi vi ser hva de bidrar med for hele kulturlivet på Nordmøre. Vi skulle ønske enda flere var slik. Sparebank 1 Nordvest gir oss en kontinuitet som gjør at vi hele tiden kan utvikle oss som opplevelsesleverandør til folket. Det hadde vi ikke klart uten!» avslutter Holberg.

Redaksjonen i Tidens Krav har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet