Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Midt-Norges viktigste transportknutepunkt

Annonse fra Kristiansund og Nordmøre Havn

Har du lurt på hvordan det er å være havneinspektør? Vi ble med Pål Erik Kjørsvik på jobb i Kristiansund og Nordmøre Havn.

- En typisk arbeidsdag starter rundt 07.45 på Nordmørsterminalen med en kopp kruttsvart kaffe, laget av oppsynsmann Kristian Rokstad, som alltid er førstemann på jobb, beskriver havneinspektør Pål Erik Kjørsvik.

Deretter blir gutta stående på kjøkkenet et par minutter hvor de snakker om alt og ingenting. Latteren sitter løst mellom de glovarme kaffekrusene. Deretter går Pål Erik inn på havnevakta for å lese «handover’n» - som kveldsvakta har skrevet. Målet er å få oversikt over hva som har skjedd, og hva som er planlagt i løpet av hans egen vakt. 

Utenfor terminalen er det knallsol. Kristiansunds havn viser seg fra sin beste side. Nå er det seks år siden Nordmørsterminalen ble åpent med brask og bram i byen. Så hva er det beste ved jobben som havneinspektør? Vi er nysgjerrige.

HOLDER FORTET: - Vi er jo Norges nest største havnedistrikt med over 40 kaier, og 13.000 anløp i året, så det er nok å holde styr på, forteller Pål Erik Kjørsvik.

- Jeg lærer utrolig mye om alle typer båter og last. Det er så mye forskjellig tonnasje som seiler langs norskekysten, og det er veldig lærerikt å snakke med sjøfolk som opererer innenfor andre marked enn det jeg selv har gjort.

- Flere burde ta turen til Kristiansund

Selv har Pål Erik studert nautikk på Høgskolen i Ålesund og seilt i fosnavågrederiet Havila i to år. Der fikk han reist på PSV (offshore supply) AHTS (ankerhåndtering) og MPPSV (Multi purpose - brønnintervensjon). Etter det jobbet han som inspektør under riggflyttoperasjoner på norsk sokkel hvor han fikk reise om bord på forskjellige ankerhåndteringsskip som skulle ta løs/sette fast oljerigger.

- En annen ting som er kjekt er når man blir invitert om bord på en kaffe. Sjøfolk er veldig lette å snakke med og praten har en uhøytidelig tone. Vi snakker om alt mulig og jeg benytter anledningen til å reklamere litt for byen til folk som ikke har vært her så mange ganger, fortsetter Pål Erik om hvorfor han liker jobben så godt.

Ifølge havneinspektøren må favorittplassen i byen være Piren. På en solskinnsdag. Det å kunne se utover havnebassenget når det er fint vær, båter på gjestebrygga og folk i gatene.

- Kristiansund er en utrolig fin by, og jeg skulle ønske flere tok turen på besøk. En annen sjarmerende plass er Grip. En kort båttur ut i havet, så er du på en øy som er helt fantastisk fin!

Sjøfolk er veldig flinke til å finne på egne navn på kaier og steder. Som "sør for hytta til Oddmund" og "bortafor holmen der, vettu".

Havneinspektør Pål Erik Kjørsvik

Kreative sjøfolk skaper trøbbel

På en typisk dagvakt får havnevakta veldig mange telefoner, både fra båter og folk i distriktet. Samtalene kan omhandle alt fra informasjon om anløpssteder til spørsmål om arrangementer på Piren.

- Vi er jo Norges nest største havnedistrikt med over 40 kaier, og 13 000 anløp i året, så det er nok å holde styr på, forklarer Pål Erik og legger til:

- Sjøfolk er også veldig flinke til å finne på egne navn på kaier og steder, dette gjør jo jobben min enda vanskeligere da de gjerne refererer til «sør for hytta til Oddmund» og «bortafor holmen der, vettu». Jeg har aldri møtt Oddmund, men jeg vet hvor han ferierer på fritiden, for å si det sånn.

HAVNEFOGDEN: Arnt Honstad er daglig leder og sjef til Pål Erik og resten av gjengen i Kristiansund og Nordmøre Havn.

Faste ting som må gjøres daglig er å dra på runde på kaier som er i nærheten, sende liste til Tidens Krav med navn på båter som anløper og føre statistikk på all lasting/lossing i hele distriktet. Selve statistikkføringen krever sin sjømann. Det lastes og losses over 7,5 million tonn årlig, så da skjønner du at regnestykket ikke er gjort i en håndvending.

De viktigste arbeidsoppgavene

- Først og fremst er den viktigste oppgaven vi gjør å disponere kaier i forhold til om de er ISPS-sertifisert eller ikke og lengde/dyptgående på skipene. Å gi et skip en kaiplass hvor de grunnstøter på fjæra sjø, er dårlig reklame, forklarer Pål Erik.

- En annen ting som er viktig, er at vi alltid er tilgjengelig. Skip kan nå oss på telefon hele døgnet og VHF-kanal 12 seksten timer i døgnet. Vi sitter på mye lokal kunnskap om området, så skip som ikke er så godt kjent kan slå på tråden for en hyggelig prat om både offentlige og private kaier.

Og lurte du på hva en havneinspektør spiser til lunsj, her er svaret:

- Denne havneinspektøren jakter festivalkroppen 2016, så han kan ikke unne seg noe annet enn å sleike på et eple til lunsj. Hele kontoret samles riktignok klokka 11 hver dag hvor vi har felles lunsj. Her prates det om alt mulig, og jeg synes det er en fantastisk gjeng! Havnekapteinen Geir har fast plass rundt bordet, mens resten setter seg der det er ledig.

FANTASTISK SKUE: Har du ikke vært i Kristiansund, bør du virkelig ta turen! Det er en klar oppfordring fra havneinspektøren.

"Fra vei til sjø"-prosjekter

Havnefogden Arnt Honstad forklarer om videre prosjekter til Kristiansund og Nordmøre Havn:

Hitra: Havbrukskommune hvor vi jobber mye med laks. Der har vi hatt et kjempestort prosjekt hvor vi har bygd ut en ny, stor kai.

Smøla: Bygger vi ny kai på Vikan. Det er vanlig fiske, stort sett. Vi ser også på næringsutvikling for mer havbruk på landsiden.

Surnadal: Bygd en kai, mer industri igjen. Store bedrifter som vil begynne å ta inn gods sjøveien istedenfor å kjøre bil.

Redaksjonen i Tidens Krav har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet