Vindmøller

Øyvind Lyngås (Sp).

Øyvind Lyngås (Sp).

Av
DEL

LeserbrevPå nytt har det blusset opp en ganske hissig debatt om bygging av vindmøller og spørsmål om behov for mer el-kraft og om kommunal og lokal innflytelse. Den siste mest profilerte saken i media har vært på Haramsøya. Her har både lokale og mer landsdekkende motkrefter til utbygging vært i aksjon. Problemet i slike saker er ofte at det har gått lang tid fra konsesjonen har vært gitt til en setter i gang utbygging. Både forutsetninger og folkemening kan ha endret seg i denne perioden. I dag ser det ut til å være en sterk bevegelse mot vindkraft, selv om den støyen som skapes ikke alltid er i tråd med flertallets syn. Uansett er det åpenbart at mange er sterkt engasjerte og mener at lokalsamfunnets interesser blir overkjørt.

Jeg skal ikke her ta stilling til den konkrete saken på Haramsøya. Den kjenner jeg for lite til og jeg vil jo heller ikke oppleve direkte de konsekvensene denne utbyggingen kan få. Imidlertid er det både i denne saken og i andre liknende saker hevdet en del synspunkter og fremmet noen påstander som en bør se nærmere på. Dette gjelder både mer konkrete påstander om ressursbehov og behov for øket el-produksjon og spørsmål av mer prinsipiell karakter; på hvilket nivå skal beslutninger om utbygging tas. Er det kommunen eller staten som bør være den sentrale beslutningstakeren i slike saker?

Når det gjelder behovet for øket el-produksjon verserer det ulike påstander. Noen mener vi ikke har behov for ytterligere kraftproduksjon, noen mener det er mulig å øke vannkraftproduksjonen ved modernisering og effektivisering. I dag produserer vi mellom 135 og 140 TWh basert på vannkraft. Totalt ligger vår el-produksjon i underkant av 150 TWh der bl.a. også vindkraft og solenergi inngår. Når det gjelder effektivisering av vannkraften så er det stor sprik mellom hva ulike fagmiljøer mener er mulig. Staten/NVE mener det kun er mulig å øke produksjonen med langt under 10 TWh mens en ved NTNU finner fagmiljøer som mener det er mulig å øke vannkraftproduksjonen med opptil 20 TWh uten store nye vannkraftutbygginger. Spørsmålet er da hvor mye ny kraft vi egentlig trenger. Og dette er det vanskelig å beregne nøyaktig i dag. Staten er f.eks. i dag ikke i stand til å si hvor mye en elektrifisering av oljeinstallasjoner til havs vil kreve av ressurser. Samtidig har Stortinget stilt krav om 50% kutt i utslippene på norsk sokkel innen 2030 sammenlignet med 2005. Uansett vil det være behov for store mengder el-kraft. I tillegg vil en om ca. 10 år, etter planen, ha en i hovedsak utslippsfri privatbilpark. Også på en rekke områder innen ulike industri- og næringsområder vil det være store endringer i ressursbruk og behov for øket bruk og tilførsel av elektrisitet. I alle fall om vi mener noe med det grønne skiftet. Men problemet er hvor mye. Jeg har her sett anslag fra ca. 50 TWh til 100 TWh. Om dette er riktig så vil vi, framover, uansett modernisering og effektivisering av vannkraften, ha behov for store nye mengder fornybar kraft om vi skal kunne gjennomføre det grønne skiftet. Slik det ser ut i dag kan det her være snakk om minimum 30 TWh. I Sverige har en allerede bedt om at det startes opp igjen produksjon av atomkraftverk grunnet el-mangel i deler av Syd-Sverige. Og situasjonen i Sverige henger jo som kjent også delvis sammen med vår situasjon i grunnet felles overføringslinjer etc.

Hvem skal så ta de endelige avgjørelsene når det gjelder videre utvikling og utbygging av kraft i Norge? Kommunene, staten, private grunneiere? Det er på områder av nasjonal betydning et klart prinsipp i norsk forvaltning at slike overordnede avgjørelser er det staten, statlige landsdekkende instanser, som tar. Elforsyningen er åpenbart av så sentral betydning for samfunnet som helhet at en ikke kan la mer lokale beslutningsnivåer ha endelig avgjørelsesmyndighet. Så får en heller forsøke å finne fram til ulike måter å samarbeide på i slike saker.

Ellers er det jo litt paradoksalt at i dag er en del av de organisasjoner som er sterke motstandere av vindkraftutbygging de samme organisasjonene som motsatte seg tidligere tiders vannkraftutbygging. Noen av oss husker jo fortsatt Alta- og Mardøla aksjonene. Og dagens argumenter mot vindkraft ligner veldig mye på tidligere tiders motstand mot vannkraftutbygging.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags