Gå til sidens hovedinnhold

Vindkraft på Smøla – omvendt Not in My Backyard?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

På fylkestinget i dag har vi hatt mange innlegg til fordel for vindkraftmotstand, og jeg forstår godt frustrasjon og sinne fra alle som kjemper for viktige saker i lokalsamfunnet. Jeg har vært mye opprørt selv over saker som berører oss på Smøla: nedleggelse av fødetilbud, økte fergetakster, nydyrkingsforbud av myr i min kommune med 95% prosent av Møre og Romsdals grønnsaksproduksjon på 100% myr, havbruksfondets endringer som rammer næringsliv og innbyggere i min kommune. Noen utfordringer har ordnet seg, andre kamper taper man dessverre, det er demokratiets pris. Uansett regjering. Jeg tillater meg å nyansere bildet i vindkraftdebatten generelt, sett fra mitt ståsted helt nord i fylket.

«Politikk er prioritering» er noe vi ofte sier, og på Smøla har vi prioritert og lagt til rette for vindkraft siden tusenårsskiftet. Vi har 68 vindmøller, og jeg bor sjøl ca 800 meter fra 2 av dem. Jeg har bodd 900 meter fra turbinene i 15 år. Vi hører ikke møllene, det klirrer ikke i glass i kjøkkenskapene, vi opplever ikke skyggekastproblematikk og kjenner oss ikke igjen i mye av det som fryktes der nye parker planlegges. Det har aldri vært særlig stor motstand på Smøla, og ikke i andre kommuner som fikk tidlige vindparker heller. Det er det viktig for meg å formidle.

På forskjellige planeter?

Hvorfor vindmøller og el-ferger?

Vår vindpark står foran fornyelse eller ikke i nær framtid, og jeg opplever et samlet kommunestyre som ikke ville finne på å ønske noe annet enn videre drift i vindparken.

Det fins selvfølgelig nedsider, visuell forurensing tenker jeg er det de fleste motstandere reagerer på. Den største for meg er rundt 110 ørn og ganske mange andre fugler som har gått i møllene siden 2002, altså på 18 år. Ørnebestanden har heldigvis tilpasset seg, og går opp, ikke ned. Dette gjør at jeg er mindre bekymra over hva vindmølleparken på Smøla har betydd for øya mi. Jeg er varaordfører på Smøla, og veldig glad for at vi får rundt 9 millioner kroner årlig i eiendomsskatt fra Statkraft. Det er rundt regnet 4 % av totalt årlig budsjett på Smøla. Det er 15 kompetansearbeidsplasser i vindparken, og det er ikke lite for en kommune med 2150 innbyggere.

Jeg mener at vi har en omvendt «Not in my backyard»-situasjon her ute på Smøla. De fleste støtter Haramsfolket i at det er kommunen sjøl som må bestemme, men samtidig støtter nok folk her ute vår egen vindpark sin eksistens og fornyelse. Jeg vil oppfordre til å respektere at kommuner er forskjellige, og at vindkraft ikke i seg sjøl er problemet. Det kan også, fremdeles, være en del av løsninga.

Kommentarer til denne saken