Det er tidens krav, om du vil, at Tidens Krav reduserer antallet papirutgivelser i år. Det mener redaktøren.
– Det er min klare oppfatning. Så er det opp til styret å bestemme, presiserer redaktør og daglig leder Ole Knut Alnæs.
Årsaken er at stadig flere abonnenter takker nei til papiravis. De følger oss heller på mobil og skjerm, der siste nytt leveres løpende, hele døgnet. Abonnentene digitaliseres, heter det. Over 60 prosent av abonnentene er nå hel-digitale.
I tillegg er det skyer i den økonomiske horisonten.
– Det er ikke akutt. Avisen er solid med sunn drift og gode marginer. For å sikre at det også blir slik fremover, er det etter min oppfatning en forutsetning å redusere antall papirutgivelser i løpet av året, forklarer redaktøren.
Det har han kommunisert internt i bedriften, sammen med informasjon om at året 2023 har startet litt tregt.
– Vi har litt færre abonnenter ved inngangen av året enn det som var budsjettert. I tillegg har særlig papir- og trykkeprisen blitt høyere. Det må vi ta konsekvensen av. Skal vi kunne fortsette å utgi papiravis med de kostnadene vi har på å lage, trykke og distribuere den, så må vi kutte ned på antallet per uke, sier Alnæs.
Utfordringene er de samme i hele Amedia-konsernet. Også mediekonsernet Polaris Media varsler papirkutt, med samme begrunnelse som TK-redaktøren.
Flere leser Tidens Krav
– Vil være forberedt
Polaris Media eier blant annet mediehusene Sunnmørsposten og Romsdals Budstikke.
Konsernet la frem kvartalsresultatet torsdag. Driftsresultatet viser en nedgang på 42 prosent, fra 127 til 74 millioner kroner i 2021 og konsernsjef Per Axel Koch uttaler i en pressemelding at de vurderer «lavere utgivelsesfrekvens for en rekke titler de kommende årene».
Men konserndirektørens melding utløser ingen umiddelbare planer om papirkutt verken i Ålesund eller Molde.
Politisk redaktør Jan Erik Røsvik i Sunnmørsposten leder et internt prosjekt for å vurdere eventuelle konsekvenser av å redusere frekvens for papiravisen.
– Det er ikke tatt noen beslutning og det er ikke tatt noen beslutning om at det er et mål om å redusere frekvens. Men vi vil være forberedt, sier Røsvik.
Sunnmørsposten ser nærmere på fordeler og ulemper ved et eventuelt fremtidig papirkutt.
– Vi ser at papiravisens posisjon endrer seg og at frekvensreduksjon skjer rundt oss og at det griper om seg, særlig i Amedia, sier Røsvik.
– Hvordan påvirker dagens melding fra Polaris-ledelsen om frekvensreduksjon prosjektet?
– Mandatet er ikke endret, vi gjør en selvstendig vurdering. Så er det selvfølgelig styret som avgjør hva som skal skje, om det skal skje noe, her også, svarer Røsvik.
– Naturlig med årene
– Frekvens er et tema som opptar oss, forsikrer ansvarlig redaktør Ole Bjørner Loe Welde i Romsdals Budstikke.
Uten at det foreløpig er et eget prosjekt.
– Vi utkommer seks dager i uka. Det har vi lagt til grunn for 2023. Det er ingen konkrete planer om frekvensreduksjon. Så skjer det en del ting nå som gjør at man vil gjøre noen vurderinger. Vi har ikke kommet like langt som Sunnmørsposten, men det er naturlig å tenke at det vil bli endring i løpet av de kommende årene, utdyper Loe Welde i Molde.
I Kristiansund er ikke papirkutt noe nytt.
Tidens Krav reduserte fra seks til fem utgaver i 2020 og sist sommerferie utkom papirutgaven tre dager i uka. Hvor mange utgaver som eventuelt kuttes og når, blir styrets beslutning, som nevnt. Redaktøren har foreløpig ingen klar anbefaling.
I Amedia er papirkutt en gjenganger. Flere større aviser har halvert antall papirutgivelser de siste par årene.
– En fast del av livet
– Samfunnet utvikler seg – og mediebransjen gjør det samme. Tidens Krav er ikke den første som velger å kutte i avisfrekvensen, det er det flere både i Amedia og andre mediekonsern som har gjort, sier tillitsvalgt for journalistene i Tidens Krav, Lisa Botterli Flostrand.
Som redaktøren viser hun til at flertallet av leserne nå leser Tidens Krav digitalt.
– Det er likevel forståelig at noen blir frustrerte over et slikt kutt – papiravisen har for mange vært en fast del av livet gjennom alle år. Frekvenskuttet utfordrer folks vaner, men vi ser at dette til syvende og sist er veien å gå for å kunne videreutvikle oss i takt med samfunnet, sier hun.
Blant kollegaene går diskusjonen om hvilke og hvor mange papirdager som skal kuttes.
– Det pågår interne diskusjoner angående hvilket alternativ som blir best. Vi vil gi våre innspill til styret, som skal avgjøre spørsmålet, forteller Lisa Botterli Flostrand.
– Tilpasning til leserne
Fredriksstad Blad er en av stor-avisene i Amedia som reduserte fra seks til tre papirutgaver i uka høsten 2021.
– Det radikale fallet i annonser i papirutgaven er også et argument. Avisene blir tynne; vi ønsket å gi ut fyldigere aviser, forteller René Svendsen, sjefredaktør i Østfold-byen.
Papirkuttet kombinert med effektivisering styrket det redaksjonelle arbeidet. Leserne fikk mer nyheter, forteller han.
– Hva var dere redde for?
– At papiravisa ikke skulle være relevant nok. Og at folk skulle si opp abonnementet helt. Frykten var stort sett ubegrunnet. Vi har hatt større frafall etter frekvensnedgangen, men mest migrering, som vi kaller det når folk går over til å være helt digitale abonnenter, svarer Svendsen.
Han er Amedia-veteran og avviser at frekvensreduksjon er en føring fra konsernledelsen:
– Alle frekvensreduksjoner er lokale, redaktørstyrte initiativ.
– Men hvorfor er papirkutt stort sett noe som skjer i Amedia-aviser?
– For det første er det ikke avisene som forandrer seg først, det er leserne som forandrer sine vaner. Det må avisene tilpasse seg. Kanskje er noe av forklaringen at Amedias aviser har en mer offensiv digital fokus, tror Svendsen.
– Raskere digitalisering
Regiondirektør i Amedia Vest og styreleder i Tidens Krav, Svein Atle Huus, sier det vil være «unaturlig» ikke å diskutere papiravisens utgivelsesfrekvens.
– Ingenting er besluttet, men det er selvsagt et tema vi snakker om når 60 prosent av abonnentene er helt digitale mens vi utgir papiravis fem dager i uka. Vi ser dessuten at leserne nå flytter seg enda raskere fra papir til det digitale. Det gjelder alle aldersgrupper, også de eldre. Samtidig er det viktig for oss fortsatt å ha et godt papirprodukt for de som foretrekker det, sier han.
– Hvilken risiko løper avisen ved eventuelt å kutte papirutgaver?
– Vi har fortsatt en god del inntekter fra papirutgaven, både annonser og abonnement. Vi vil gjøre nøye vurderinger i forhold til risikoen ved å redusere utgivelsesfrekvensen.
– Hva tenker du om det sterke signalet fra redaktøren?
– Det er utelukkende positivt med lokalt eierskap til – og klare meninger om – fremtidige beslutninger. Så skal vi sammen gjøre gode vurderinger som ivaretar både lesere og annonsører fremover, svarer Huus.
Amedia region Vest består av, i tillegg til Tidens Krav og Aura Avis i Møre og Romsdal, flere aviser i Sogn og Fjordane samt avisen Nordhordland.
