Vi har vel alle så vidt fått igjen pusten etter nær-katastrofen med «Viking Sky», og spørsmålet hvordan dette i det hele tatt kunne skje begynner å melde seg. Det høres jo så tilforlatelig ut i utgangspunktet – det at den nye teknologien skal sikre oss mer effektiv og sikrere hverdag, som det heter «til lands, til vanns og i lufta med».

Og så skurrer det, stadig mer skurrer det. Biler fylles med stadig mer avansert teknologi – mot det som overoptimistiske journalister «snart» tror blir selvkjørende. De nye trafikkflyene fylles med stadig mer avanserte hjelpemidler for pilotene, og de «over-sizede» cruiseskipene fylles med avansert elektronikk – som skal være til hjelp og lette hverdagen for sjøfolkene. Og så skjer det igjen og igjen hendelser som viser at dette bærer galt av sted – og spørsmålet som både bør og må stilles er; er den teknologiske utviklingen egentlig på ville veier – drevet fram av teknologi-kåte beslutningstakere, og entusiastiske utviklere? Det korte svaret er ja, vanskelig er det å forklare hvorfor. Den underliggende «synderen» er kunstig intelligens (AI), fordi alle synes å ville å utvikle systemer som benytter mest mulig av denne type programvare. Det er altfor langt her å forklare hvorfor AI, i sin strengt definerte form, er i praksis umulig å oppnå i overskuelig framtid.

De «selvkjørende» bilene har resultert i dødsulykker fordi AI-systemet ikke «gjenkjente» hindringene. Tro nå ikke at dette er enkelt å programmere inn, foruten at det å skape et system som både er driftsmessig «fail-safe» og stand til å gjenkjenne alle typer hindringer synes uoppnåelig! Det er innenfor fly-utviklingen at de store ulykkene har forekommet. Flyfabrikantenes merkelige overbevisning om at datasystemene i flyene er sikrere enn pilotenes dyktighet har krevd hundrede-vis av menneskeliv. Resultatet har vært det motsatte – piloter har i krevende situasjoner vist at de tror på systemer som feiler, og derved reagerer feil. Det mest opprørende er at det ikke er vanskelig å programmere inn elementære feilsjekker av sensor-input. Det heter semantiske tester i undertegnedes verden – på stående fot kan slike tester spesifiseres – selvfølgelig uten å gi 100 % garanti.

Og så kommer vi til «Viking Sky» og den merkverdighet at alle fire hovedmotorene stoppet samtidig. I gamle dager hadde selv store skip én stor og driftssikker dieselmotor. Fikk den kjølevann og diesel så gikk den, uten krav til vidløftig teknologi. Som en gjetning kan det formuleres at det hos «Viking Sky» ikke er dobbelt sikring av datamaskinassisterte systemer. Kanskje det viktigste, det antas at styring av motorene ikke blir utført av parallell og uavhengig elektronikk, men i serie – dvs. at et enkelt styringsbrudd fikk det resultatet vi kjenner. Alternativt er det enkelt-drift av kjølesystemer og diesel, slik at også her stopper alt opp ved en eneste feil i driftskjeden. Vi kjenner fasiten – slik at minst ett av disse mulige dramatiske feilkildene har oppstått.

Teknologi er en forutsetning for utvikling, men uten en kjølig og vel avbalansert positivt vinklet skepsis så viser det seg at det går galt igjen og igjen.