Gå til sidens hovedinnhold

Videregående skole på vei inn i en farlig spagat

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Møre og Romsdal fylkeskommune har gått løs på oppgaven med å redusere sine daglige driftskostnader parallelt med at store investeringer drar opp utgiftssiden i andre deler av budsjettet. Fylkets politikere har derfor vedtatt at driften av skoler i vårt fylke skal foregå med reduserte budsjetter samtidig som kvalitetsplanen signaliserer økte ambisjoner. Ute i skolen merker lærere og elever nå effekten av dette, og vi får en drift av videregående opplæring som står i en stadig større spagat mellom høyere målsettinger og de økonomiske rammebetingelsene.

Utdanningsforbundet vil med dette vise noen resultater av de budsjettvalgene som Fylkestinget har gjort:

• Midt i en fagfornyelse med nye læreplaner og justering av fag, opplever lærere (og elever) at det blir stadig mindre midler til lærebøker. Noe på grunn av en dreining over til digitale løsninger, men mest fordi den samlede investeringen i å fornye læremidler totalt sett er altfor lav. Fagfornying er viktig og riktig, men både lærer og elever trenger gode og riktige læremidler for å nå kompetansemålene. Tilgang på gode bøker er svært viktig.

• Fagfornyelsen innebærer en sterkere yrkesretting av fellesfagene på yrkesfag. Elevene skal få en opplæring i norsk, engelsk, naturfag, samfunnsfag og matematikk som er rettet mot de yrkene elevene skal kvalifiseres for. Det skal være sammenheng mellom disse fagene og programfagene de har. En viktig og riktig omlegging av fellesfagene. Da er det et paradoks at stadig flere klasser på yrkesfag blir sammenslått for å spare kostnader til lærerlønn. Helsefag og Elektro skal for eksempel være sammen i fellesfag og det gjør yrkesretting problematisk. I tillegg blir det dobbelt så mange elever i klassene, og lærernes mulighet til å drive tilpasset opplæring blir sterkt redusert.

• Kontakten med næringsliv og arbeidsplasser er viktig for at yrkesfagelever både skal få en realistisk tilnærming til yrkeslivet i en bedrift, og for at de skal kunne finne bedrifter de seinere kan få læreplass i. Overgangen fra skole til bedrift har vist seg å være krevende for mange ungdommer. Det har derfor vært et klart ønske fra politikere og ulike parter i arbeidslivet at yrkesfagskolene skal utvikle en nærmere kontakt og samarbeide bedre. Overgangen har til nå vist seg å være ett av de store hindrene for at flere gjennomfører videregående opplæring og når målet om fagbrev. Da er det et paradoks at skolene nå må redusere tiden lærerne har til å følge opp nettopp dette arbeidet. Lærernes tid til oppfølging av elever ute i ekstern bedriftspraksis blir nå redusert til 50%. En klar svekkelse av denne delen av opplæringen.

• Utstyrssituasjonen på mange av skolene i fylket har vært og er fortsatt krevende. Mange skoler sliter med til dels gammelt og utrangert materiell. Flere av tilbudene har vært avhengig av donasjoner fra næringslivet, og her rår tilfeldighetene. Kontakt mellom lærere og bedrifter har båret noen frukter på enkelte skoler, og på andre ikke. Vi kan ikke ha det slik at det er tilfeldigheter som styrer hvordan en likeverdig opplæring skal sikres for alle elever i hele fylket. Dette er et politisk ansvar og kan kun sikres gjennom likeverdige og gode rammebetingelser for alle skolene i fylket vårt.

Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal er klar over at den økonomiske situasjonen i fylket ikke akkurat er rosenrød. Det er bra å ha en kvalitetsplan som en tydelig «ledestjerne», men det er ikke bra for ledere, lærere og elever å oppleve at de står på en «jord» som beveger seg lenger og lenger vekk fra denne «ledestjernen». Da får vi et system som står mer og mer i spagat, og mismot vil kunne overta for pågangsmot i hele organisasjonen.

Utdanningsforbundet mener vi er ved et veiskille og at det nå må tas grep for å få skuta på rett kjøl.

Kommentarer til denne saken