Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.
Alle venter utålmodig på billigere og nok strøm. Det haster, men regjeringen somler. Det er inntrykket vi sitter igjen med etter å ha fått presentert Energikommisjonens utredning. Rapporten har fått tittelen «Mer av alt – raskere». Dette er en god beskrivelse. Norge må ha mer elektrisk kraft, og det haster. Mer vannkraft, mer vindkraft og mer solkraft er svaret. Og så må vi bruke strømmen mer effektivt.
Energikommisjonen skisserer grundig hvordan vi kan få nok strøm, men muligheten for billigere strøm er det et nytt utvalg som skal utrede. Det nye utvalget må bruke kortere tid enn kommisjonen – som har holdt på i ett år.
Energikommisjonen ble bedt om å kartlegge behovet for mer energi og foreslå ny fornybar energiproduksjon. Målet er at Norge skal være selvforsynt med ren elektrisk kraft i år med normal nedbør. Forbruksveksten ventes å bli betydelig større enn gjeldende planer for økt kraftproduksjon.
Bakteppet er generell forbruksvekst og det grønne skiftet vi må gjennom for å oppfylle våre klimamål. Hensynet til naturen har gjort storstilt utbygging av vannkraft uaktuelt. Større folkelig motstand har ført til full stans i utbygging av vindkraft på land. Derfor blir det avgjørende å ha gode prosesser lokalt. Kommunene må også få mer igjen økonomisk for å stille natur til disposisjon for nye vindmøller.
Kommisjonen lanserer en idé som kan gjøre vindkraft på land mer spiselig. Forslaget er å bygge vindturbinene ved store veier og i tilknytning til industriområder. Dermed kan urørt natur i større grad forbli urørt.
Kommisjonen mener det bør legges til rette for økt produksjon av regulerbar vannkraft. Men her er det begrensede muligheter, for regjeringen har gitt beskjed om at verneplanen for vassdrag ligger fast. Det er nemlig et bredt politisk flertall som mener at de store vannkraftutbyggingenes tid er forbi. Potensialet ligger først og fremst i å ruste opp eksisterende vannkraftverk, blant annet ved å installere moderne og mer effektive turbiner. På den måten får vi mer elektrisk strøm ut av hver dråpe.
Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) innrømmer at de siste utenlandskablene har ført til høyere strømpris i Norge enn det som ellers ville ha vært tilfelle. «Utenlandskablene har gitt prissmitte. Med det vi vet i dag, er det usikkert om Stortinget ville sagt ja til dem», sa Aasland nylig til Nettavisen.
Det store spørsmålet er hvordan Norge kan utnytte handlingsrommet overfor EU uten å sette EØS-avtalen i spill. Norge er avhengig av å kunne importere strøm i tørrår og i andre kritiske perioder.
Avsporing om strømpriser
