Etter en forretningsreise til Trondheim fra Lillehammer forrige torsdag hadde vi gleden av å kunne ta oss en fin omvei tilbake til Lillehammer – turen gikk derfor til Kristiansund og Molde før vi returnerte.

Som eiendomsutvikler har jeg de siste 23 år arbeidet mye med utvikling av byer og tettsteder (heretter kalt byer) i fylket som nå heter Innlandet, men også i andre fylker. Jeg har alltid hatt fokus på at de prosjektene jeg har gjennomført skulle være til beste for byen og for byens innbyggere – av denne grunn har jeg alltid gjort mitt beste for at de prosjektene jeg har gjennomført har blitt gjennomført slik at de er blitt til en styrke for byen og dens sentrum.

Som innbygger i tidligere Oppland Fylkeskommune har jeg vært en sterk tilhenger av politisk styring som medfører at byer blir styrket gjennom det arbeidet jeg gjør som by-utvikler. Prosjektene mine har av denne grunn blitt gjennomført i sentrum – ikke utenfor sentrum.

Oppland Fylkeskommune vedtok for noen år siden en plan for utvikling av byene i Oppland – en plan som heter « Regional Plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland» - en meget god plan som alle kommuner i fylket sluttet seg til med unntak av de store byene i fylket Gjøvik og Lillehammer.

Dødt og tamt

De ønsket å bevare sin politiske frihet til å gi kjeder som etter gammel definisjon ikke er detaljhandel (i dag kan vi ikke lenger følge de gamle skillene mellom detaljhandel og storhandel) slik som Biltema, IKEA, Jula, Europris m.fl. tillatelse til å etablere seg i randsonene av byen ( i mitt hode – ute på jordet ) i stedet for i sentrum.

Av denne grunn har de to byene fått mye handel utenfor byene – ute på jordet – og i sentrum er det blitt dødt (som i Gjøvik) og tamt (som i Lillehammer), mens det kunne ha vært yrende liv.

De andre byene i fylket – som fulgte opp og støttet regional plan – har fått en annen utvikling uten utenfor sentrum etableringer og med bysentra som fortjent ut fra hva innbyggerne har etterspurt av tjenester og ut fra hva næringslivet har klart å tilby i sentrum.

Fraværende

I Innlandet Fylkeskommune har de dessverre ikke klart å videreføre en slik plan for sine byer – så nå er det fritt fram for kreativitet fra alle – og da sloss alle om å få tillatelse til å etablere seg ute på jordet. I Stange, Ringsaker og Hamar er det nå full krig og alle ber Fylkesmyndighetene om å få tillatelse til sine tiltak, mens byene tappes for krefter.

Hva skjer når så politikerne velger å la markedskreftene (storkapitalen) styre og la forretningene etablere seg der de vil? Jo de store kjedene ønsker seg lav husleie, store parkeringsplasser og enkle, billige handelsbygg ute på et jorde hvor tomteprisen er lav og kravet til estetikk, samfunnsansvar og miljø er fraværende - og der står vi eiendomsutviklere i kø med våre store handelsparkarealer og ønsker kjedene mer enn velkomne til felles beste økonomisk og profittmessig for oss, men hva med byene og samfunnet ?

Hvorfor denne lange innledningen til vårt opphold i Kristiansund?

Jo, fordi vårt opphold i Kristiansund nettopp ble en veldig trist opplevelse knyttet til en by/en kommune hvor politikerne har latt markedskreftene råde. På vei inn til byen passerte vi de store handelsboksene – ja, vi kaller dem handelsbokser fordi det er det de er – bokser helst innpakket i skilt og reklame, uten kvalitet på bygningsmessig utførelse, men maksimert for enklest mulig profitt for handelsaktørene og for eiendomsutviklerne.

Intet liv ...

Når vi da kom inn i sentrum fant vi hotellet vårt – og gikk en tur i byen på leting etter varme klær fordi det var kaldt midt på sommeren. Hotellet vårt lå like ved kjøpesentret, som hadde døde fasader mot både byens hovedgate inne i byen og mot havnegata – det fantes intet liv i begge gater fra kjøpesentret mot byen – alt dreide seg om det indre liv i kjøpesentret. Kjøpesentret så ut til å slite – de var nok på en måte slått ut av sine egne «ute på jordet».

Det blir nok flust med ledige lokaler der fremover.

Vi gikk da ut til en forretning vi visste om – eieren stod bak disken og vi fikk kjøpt vår genser til en rimelig pris av en stabeis som sikkert eide både forretningen og bygården - og som holdt ut selv om den ikke lenger var i «sentrum», selv om den er i sentrum - bare synd at alle naboer har lagt ned.

Vi ønsket da å utforske sentrum litt mer og hva fant vi – jo les selv:

*Tomme vinduer på gateplan midt i sentrum – både i og utenfor gågata.

*Norges dårligst drevne Kiwi-forretning. At den samme forretningen har flere skilt enn noen annen Kiwi i Norge hjelper ikke når det du møter inne i forretningen er helt………..

*Ugress og dårlig stell på fortau, i gater og i parker.

*Skilt og stolper på skakke, i ulage og ikke oppdatert.

*Kommunale bygg inkl. rådhuset og operabygget som preger bybildet – ikke til glede – men til tristesse både når det gjelder arkitektur, plassering og drift.

*Ei havnegate og havnefront som er død og forlatt uten liv. Vi er klar over at byen har levd med opp- og nedturer, men i 2020 klarer alle å gjøre bedre, hvis de vil.

*Restaurant- og bardrivere som ikke bryr seg om kvalitet – du tygger ikke tyggegummi som servitør på byens beste fiskerestaurant som eksempel.

*Tverrforbindelsene i sentrum er stengt – sikkert pga økonomi. Havna er da ikke lenger knyttet til byen.

Levende by

Vi reiste fra Kristiansund med den smaken i munnen at «Dette var trist – hit skal vi ikke tilbake – her var det ikke noe å oppleve».

Vi spurte oss da – hvem styrer denne byen og hva står han/hun for? Vi søkte opp hvem som var ordfører i kommunen og fant at han var tidligere ansatt i NAV – kanskje dere ved neste valg skulle velge en person – ikke ett parti – en person som kunne si at jeg elsker byen min – jeg ønsker å utvikle byen min – jeg ønsker å skape det beste for alle «land» i byen min og det beste for de land som omkranser bylandene ...

Dette er ingen kritikk av sittende ordfører, men ett spark til de som utvikler samfunnet, mens de venter på neste opptur – slik dere har hatt i alle år – uår har blitt etterfulgt av godår. Kanskje ikke neste godår kommer av seg selv eller av markedet?

Takk for meg Kristiansund – jeg håper dere – som gode borgere – klarer å vinne over denne krisen dere er inne i – ta tak – alt er mulig – hvis dere vil. Elsk dere selv – gjør det som trengs og oppfyll mitt ønske:

Jeg håper Kristiansund kommer tilbake som en levende by som jeg ønsker meg tilbake til.