Nå nærmer vi oss 1. mai og arbeidernes internasjonale kampdag. Det er en dag hvor vi i arbeiderbevegelsen markerer store og viktige saker for arbeidere og arbeidslivet i Norge og i verden. Vi går inn i en tid med økende forskjeller, med sterkere press på velferdsstaten og et arbeidsliv i hurtig endring. Det er på tide å plassere søkelyset på disse sakene og sette agendaen på hva arbeidernes internasjonale kampdag skal handle om.

I større grad har 1. mai over tid blitt en fridag istedenfor en markeringsdag. Dette vil vi i Delta gjøre noe med. Det er på tide å invitere en større del av samfunnsdebatten inn i markeringen av arbeidernes internasjonale kampdag. Som en partipolitisk uavhengig fagforening ser vi verdien av å samarbeide og utfordre samtlige politiske partier for å endre arbeidslivet. Vi mener at flere fagforeninger og politiske partier bør markere denne dagen sterkere i årene framover.

Ingen i arbeiderbevegelsen er tjent med at dagen kun markeres av kun noen få aktive i arbeiderbevegelsen og noen få partier på venstresiden i norsk politikk. Utfordringene vi står ovenfor er for mange og for store. I dagens arbeidsliv står ikke folk lengre med lua i hånda, men med telefonen i hånda og venter på en ekstravakt. Dette er utfordringer alle politiske partier bør utfordres på – fra Rødt til Frp.

Siden starten av 2000 har flere andre politiske retninger enn den tradisjonelle arbeiderbevegelsen valgt å markere dagen, på ymse vis. Det er på tide at vi står samlet for vår kamp i tiden framover. De tradisjonelle fanene var fagforeningens samlingsmerke, men også avstand fra de som ikke deltok. Vi ønsker å ta vare på og etterfølge de rettigheter vi har forhandlet oss fram til siden 1898.

Vi håper at 1. mai 2022 blir et vendepunkt i utviklingen av markeringen. Det må spises mindre kake og diskuteres mer. 1. mai 2022 må bli en dag hvor flere i samfunnsdebatten diskuterer hele faste stillinger, bedre turnusordninger, pensjon fra første krone og mer kompetanseutvikling for arbeidstakere.