Innovasjon, utvikling, skaperevne og skaperkraft er honnørord som hver dag fylles med innhold i kystarbeidslivet. Regjeringa, med SV på slep, gjør sitt ytterste for å spenne krokfot på dette arbeidslivet gjennom manglende forutsigbarhet og skarpe økninger i skatte- og avgiftstrykket. Regjeringa må forstå at de ikke kan holde seg med en poltikk som hemmer utvikling og skaperkraft.

Selve grunnlaget for skaperkraft og verdiskaping er etablering og videreutvikling av lønnsomme private virksomheter. Det gjelder virksomheter i alle størrelser, om de er på Nordmøre eller andre steder.

Nøkkelen til å få dette til er en forutsigbar skatt- og avgiftspolitikk og ikke minst et samspill mellom arbeid og kapital. Ansatte og eiere er gjensidig av avhengig av hverandre. På våre kanter av landet er vi vant med tett forbindelse og kort vei mellom ansatte og eiere, noe som gjerne blir trukket fram som et konkurransefortrinn for våre bedrifter.

For meg står det klart at det nettopp er slike kjennetegn ved bedriftene på kysten som har ført til at både eiere og ansatte sammen er bekymret og fortvilet over konsekvensene av regjeringens brå skjerpelser i skatte- og avgiftspolitikken.

Vi opplever at investeringer og satsinger i havbruksnæringa blir lagt på is eller kuttet helt ut pga uvisshet om en havbruksskatt. Dette rammer ikke bare havbruksnæringa, men leverandørindustrien, handelen, cafeen, håndverkeren og i neste omgang sykepleieren, læreren og andre i mange kystsamfunn? Ja kanskje det er arbeidslivet og samfunnslivet utenfor oppdrettsvirksomheten som blir hardest rammet! Er slike konsekvenser tilsiktet? Vi kystboere kjenner godt hvilken dominoeffekt som kan utløses.

Bedriftene må leve med det skattetrykket de har hatt, og som de har innrettet seg på de siste årene. Problemene oppstår når det nå innføres betydelige skjerpelser. Slik som at bedriftseiere må tappe vesentlig mer penger fra sin virksomhet for å betale en brå økning i formueskatt eller når en grunnrentebeskatning over natta blir tredd nedover hodet på havbruksnæringa uten tanke på konsekvensene.

La oss holde oss for god til å be næringslivsfolk om å ryke og reise og heller heie på bedriftseiere og ansatte som vil utnytte sin kraft til å skape framtidsretta arbeidsplasser. Det er nøkkelen til at vi også i framtida har en velferdsstat.