Vi krever en menneskerettighetslov for næringslivet!

Fra venstre: Anine Pedersen, Thomas Lyder, Gyda Sæter,  Ingrid Navjord, Ørjan Rakstang og Marte Haugan på Atlanterhavsveien.

Fra venstre: Anine Pedersen, Thomas Lyder, Gyda Sæter, Ingrid Navjord, Ørjan Rakstang og Marte Haugan på Atlanterhavsveien. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Hvis du har kjørt forbi den røde gangbroen i Melkvika, har du kanskje sett et banner der det står «Vi krever en menneskerettighetslov for næringslivet!».

Det viser seg at mange norske bedrifter ubevisst (og i noen tilfeller bevisst) bidrar til barnearbeid, tvangsarbeid eller andre menneskerettighetsbrudd. Disse bedriftene har produksjon i lav- og mellominntektsland med manglende reguleringer for å beskytte de grunnleggende rettighetene til sine innbyggere. Gjennom stadig mer komplekse og uoversiktlige leverandørkjeder tjener norske bedrifter på menneskerettighetsbrudd verden over.

Det finnes utallige eksempler på grove menneskerettighetsbrudd i næringslivet. I Den demokratiske republikken Kongo jobber barn i livsfarlige gruver for å grave etter kobolt, som den vestlige verden bruker i blant annet mobilbatterier. I Bangladesh jobber tekstilarbeidere lange dager til lav lønn, og risikerer å bli forfulgt og straffet om de organiserer seg. Mange arbeidere risikerer liv og helse på jobb i utrygge fabrikker, noe den tragiske Rana Plaza-ulykken i 2013 – hvor mer enn 1.100 mennesker omkom – for alvor viste verden.

Derfor krever Changemaker at Norge vedtar en menneskerettighetslov for næringslivet. Denne loven må inkludere strenge sanksjoner for selskaper som bryter loven.

Den gode nyheten er at vi nå har tidenes mulighet til å få til akkurat dette. Etikkinformasjonsutvalget la i fjor høst frem et lovforslag som vil pålegge norske bedrifter å kartlegge hvor i sine leverandørkjeder de risikerer å bidra til menneskerettighetsbrudd, for så å arbeide for å minimere denne risikoen. Mange bedrifter gjør dette allerede, men i stedet for å gi fordeler til de som ikke tar ansvar, vil en slik lov gi bedriftene like spilleregler. Da er det ikke rart at mange bedrifter også støtter dette forslaget, som Equinor, Yara og Norsk Hydro.

Selv om vi har kommet et godt stykke på vei, er vi ikke i mål. Loven er ennå ikke vedtatt, og politikerne våre trenger en ekstra dytt i ryggen for å gjøre det som er nødvendig for å sikre et ansvarlig norsk næringsliv. Nå håper vi at Kristiansund melder seg på i arbeidet for å dytte dette lovforslaget over målstreken.

Hvorfor ikke drive politisk påvirkning fra Kristiansund?

Kristiansund er jo en perfekt arena for politisk påvirkning. Stemmen din er like sterk fra Kristiansund som fra Oslo. Distriktene må ha noe å si for å skape et mer ansvarlig næringsliv. Selv om det kanskje ikke virker som at stemmen din blir hørt, kan det hende at du er avgjørende brikken i det store puslespill. Verden har jo utrolig mye å vinne på et etisk næringsliv. Ved å vedta en menneskerettighetslov vil vi forbedre livene til millioner av mennesker og samtidig gi god samvittighet for den norske forbrukeren. Jeg støtter forslaget om å innføre en menneskerettighetslov for næringslivet og oppfordrer bedriftene og politikerne i Kristiansund til å gjøre det samme.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken