Regjeringens forslag skal gjøre petroleumsskattesystemet mer nøytralt, ifølge finansministeren.

– Omleggingen vil gjøre skattesystemet for olje- og gassvirksomheten bedre tilpasset utviklingen på norsk sokkel i årene fremover. Endringene vil innebære at skattevilkårene blir strammere og virker mer nøytralt på investeringene. Samtidig legger vi til rette for at selskapene skal få forutsigbare rammevilkår, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Gjennom leterefusjonsordningen refunderer staten skatteverdien av letekostnader for selskaper som går i minus. I 2019 ble det utbetalt 3,9 milliarder kroner gjennom ordningen, ifølge tall Aftenposten har innhentet fra Skattedirektoratet.

Ordningen har vært omstridt hos klima- og miljøbevegelsen, som mener den har vært en sponsing av olje- og gassvirksomhet.

Mest mulig likt

Istedenfor leterefusjonsordning vil særskatteverdien av underskudd med det nye opplegget uansett vil bli utbetalt i skatteoppgjøret påfølgende år. Forslaget innebærer at selskapsskatten blir fradrag i grunnlaget for særskatt, på samme måte som i grunnrenteskatten for vannkraft.

Dermed er det ikke lenger behov for særregler for underskudd i selskapsskatten, mener regjeringen. De foreslår justeringer for at selskapsskatten skal bli mest mulig lik som for annen næringsvirksomhet.

Samlet skatteprosent forblir 78 prosent, men fordi selskapsskatten kommer til fradrag i særskatten, blir særskattesatsen økt teknisk til 71,8 prosent. Regjeringen mener omleggingen over tid vil øke statens inntekter med om lag 7 milliarder kroner for investeringer som foretas i 2022.

– Viktig avklaring

– Vi skal videreutvikle norsk olje- og gassnæring, og forutsigbare rammevilkår er noe av det viktigste for selskapene på norsk sokkel. Derfor er det viktig å avklare allerede nå hvilket skattesystem vi skal ha for investeringer på sokkelen når de midlertidige skattereglene gradvis fases ut. Jeg håper på bred politisk enighet om en omlegging til kontantstrømskatt slik vi nå foreslår, sier olje- og energiminister Tina Bru (H).

Målet er at særskatten skal bli nøytral, slik at en investering som er lønnsom før særskatt, vil være lønnsom etter særskatten og omvendt.

– Dette innebærer mindre klimarisiko, og dette forslaget er i tråd med en av anbefalingene fra klimarisikoutvalget. Kort oppsummert: Det vil være selskapene som vil måtte ta risiko for at utbygging er lønnsomt, mens staten og skattebetalerne tar noe mindre risiko, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).