Gå til sidens hovedinnhold

Var vitne til at to jagerfly kolliderte i luften for 65 år siden

Per Enge, Pål Enge og Kåre Hendset glemmer aldri det de så den 10. januar 1956.

Den 10. juli var det 65 1/2 år siden to jetjagere, av typen Thunder-jet kolliderte i luften over Ertvågøya.

Ulykken skjedde tirsdag 10. januar 1956, og vi tre som sitter ved minnestøtten oppe i fjellet, sto den dagen sammen med flere gutter oppe i skibakken på Otnes, og bivånet det hele.

Også mange andre, både på Ertvågøya og fastlandet, var øyenvitner til denne flyulykken.

– Da vi hørte, og fikk se fire jetfly komme over oss, var det gutters vis å følge med så langt en kunne se dem. Plutselig fikk vi se at det ene flyet kjørte inn i halen på ett av de andre, og begge flyene styrtet. Vi så også en rød fallskjerm som foldet seg ut, og dalte ned, sier Per Enge, som bare var 6 år da dette skjedde, men husker det meget godt.

Det har brent seg fast i minnet hans, noe det også har gjort med de andre som så flystyrten.

De to andre flyene, fortsatte ferden mot Ørlandet etter at det ene flyet kretset rundt ulykkesstedet en stund. Dit skulle alle fire, etter å ha vært på øvingstokt.

Det var den 21 år gamle fenrik Arnfinn Skjøstad fra Trondheim som omkom, mens kaptein Magne Sørensen fra Haugesund overlevde.

I Tidens Krav dagen etter ulykken står det at Sørensen ikke var helt klar over hvordan ulykken hendte, for han hadde ikke følt at flyet hans ble påkjørt bakfra. Han hadde merket at flyet kom i spinn, men var ikke klar over hva årsaken kunne være.

– Jeg befant meg i 2400 meters høyde, slik at jeg hadde god tid til å komme meg ut. Og alt klaffet helt fint, hadde den kaldblodige kapteinen uttalt til Olav Semundseth, som var i unnsetningspatruljen som rakk først fram til ulykkesstedet, der kaptein Sørensen satt, og som ennå ikke hadde frigjort seg fra fallskjermen.

Både for Pål Enge og undertegnede var det første gang turen gikk til minnestøtten, mens Per Enge har vært der en gang før.

Vi tre hadde en stund snakket om å ta en tur til stedet, og 1. juli var vi der, og alle syntes det var litt spesielt å se stedene der de to flyene falt ned.

Flyene falt ned ikke så langt fra hverandre. Det ene, flyet til den omkomne, falt ned der minnestøtten ble reist i 1996 for å ære hans minne, av Ertvågøya I.L., Luftforsvaret og Ertvågøya Sk.L.

Der flyet traff myra, ble det et krater som nå er fylt med vann. Ved kanten ligger ennå et av hjulene fra flyet. Flere vrakrester fra det andre flyet vises også godt på stedet der det falt.

Kommentarer til denne saken