Etter årets kommunevalg på Nordmøre har det vært sterke meninger om valgteknisk samarbeid, som til dels har gitt flere mindre partier flertall i kommunestyrene gjennom teknisk samarbeid om posisjoner mer enn gjennom direkte valg. Er dette demokratisk?

Dramatisk bakteppe

Kommunene har fire oppgaver, som er tjeneyting, samfunnsutvikling, tilsyn og kontroll og demokratisk utvikling. Er det vi som innbyggere og offentlige ansatte i Norge opptatt av demokratisk utvikling? Når hørte du en lokalpolitiker argumentere for god demokratisk utvikling sist? Dette handler om mye mer et valgteknisk samarbeid, men det også.

Bakteppet for årets valg var ganske dramatisk:

  • Økende utfordringer med migrasjon i verden
  • Unges tro og kunnskap om demokratiets verdi forvitrer (kan shoppe «alt» på nettet)
  • Statenes, og kommunenes, evne til økonomisk vekst og finansiering av velferd svekkes dramatisk de neste 20 årene
  • Innbyggerne har samtidig økt tro på nasjonens, og egen kommunes, fortreffelighet og søker «sterke ledere» med enkle svar (polarisering og nasjonalisme?)
  • Forventningene til økt velferd øker
  • Antall eldre ift. yrkesaktive øker drastisk
  • Geopolitiske utfordringer (Russlands invasjon i Ukraina og Kinas aggressive maktpolitikk)

Overbudspolitikk

Hva skjer ellers i verden akkurat nå?

Jo, Amerikas president har oppløst flere av verdens handelsavtaler. Russland sanksjoneres og isoleres. Kina blir mer isolert fra «vesten». Det gjør at verdens nasjoners spesialiserte næringsliv ikke kan selge varer i andre land uten pristillegg. Vi som innbyggere vil oppleve dette som vanskelig og urimelig og det kan bli mer sosial og politisk uro (Amerika og Frankrike). I det offentlige Norge skal det ytes flere tjenester for mindre penger. I Norge snakkes det ikke mye om dette fordi norsk næringsliv enda går ganske bra så lenge oljeprisen fortsatt holder seg stabilt høy (selv om noen «rikinger» rømmer til Sveits). Strøm er internasjonal handelsvare og folk er fly forbanna for høye priser.

Samtidig lever vi en tid der det ikke bare legges lite vekt på fri presse, kunnskap og forsking, men at politikere til og med uttaler forakt for kunnskap og fri presse. Mange politiske partier ser ut til å ha gitt opp å presentere de nødvendige sammenhengene i samfunnet, som ligger til grunn for mulige løsninger på dagens utfordringer. I stedet tyr man til overbudspolitikk (lover mest og skylder på andre når det går galt) eller kun hisser opp følelsesmessige stemninger og omkamper for å få tilslutning til seg selv uten en klar plan for god og bred samfunnsutvikling.

I noen kommuner finner man på problemer, som ikke er reelle (ikke kan løses med lokal politisk makt) for å vise motsetninger. Det å bli populær er da viktigere enn alt annet innhold! Det er dette vi kaller populisme, kald kynisk politikk uten egentlig innhold for de store sammenhengene. Dette er en stor trussel mot vårt demokrati og grunnlovfestede verdier. Dannet og positiv omgangsform (eller framsnakk, om du vil) kan altså også være garanti for bedre demokratisk utvikling gjennom saklighet, opplysningsplikt, ytringsfrihet, kunnskapsbaserte beslutninger og godt lederskap.

Ledelse

I dette bildet er det en stor og viktig lederutfordring (spesielt for politikere) å forklare disse trendene og sammenhenger godt, slik at vi kan holde samfunnsstrukturene sammen og valgdeltakelsen høy. I Kristiansund var valgdeltakelsen i år lav, på tross av mange viktige saker. Innbyggerne må også delta mer og frivillig innsats (der det offentlige før har utført oppgaver) for fellesskapet blir nødvendig. Dette bakteppet gir ikke grunnlag for gøy og lettsolgt politikk, spesielt ikke i byene. Jeg ser ikke så mye av nødvendig ledelse, som tar tak i dette, rundt meg. Tvert imot ser det ut som om folk sitter hjemme og krever mer uten å yte selv. Sosiale media har blitt en spyttebakke brukt uten saklig konstruktiv deltakelse. Hvordan skal vi snu dette?

Samtidig sliter de politiske partiene med nominasjonene til neste års valg. Mange lar seg nominere fordi de er engasjerte og bra folk, noen fordi de ikke klarer å si nei, noen av gammel vane og de som kanskje trengs mest gidder ikke. Dette rekrutterer ikke nødvendigvis god ledelse. Stortingspolitikerne diskuterer varslingssaker, gratis bolig, habilitet, aksjesalg, skatteunndragelser og andre symbolsaker. De store diskusjonene og valg av forpliktende tiltak for økt migrasjon, storbyenes vekst (i hele verden), velferdssamfunnets utfordringer og klima, får ligge urørt. I dette bildet må man aktivt verne om demokratiet der man kan, ikke aktivt bryte det ned. Dette er alle innbyggernes ansvar.

Vi blir eldre

En annen viktig trend er at mange land og kommuner (også på Nordmøre) raskt blir mye eldre. Fødselstallene går ned i mange samfunn. De største byene i verden vokser mye i akselererende fart. Byene i Møre og Romsdal svekkes. De kommunene på Vestlandet, som vokser, får vekst fordi de har arbeidsplasser til overs, mer enn grunnet fødselstall.

Når et samfunn blir eldre kan det risikere å bli innovervendt, selvopptatt og få problemer med utvikling av kunnskap og næringsliv. Dette gjelder også nasjoner som Tyskland og Japan så vel som innlandskommunene på Nordmøre (som andre små «innlandskommuner» i Norge uten hjørnesteinsbedrift). Hører du mange som diskuterer konsekvensene av dette der du bor?

Selv om alle beslutningstakere i kommunene her oppe er enige om at det bare er Nordmøre selv som kan utløse sitt potensial, så vi en valgkamp på Nordmøre som sliter med å samle seg i en felles retning. Unntaket er satsing på Campus Kristiansund og Normoria. Hva kan vi da, som velgere, gjøre i det neste valget?

Lik det eller ikke

Vel, styr unna «sterke» ledere med enkle svar og overbudspolitikk. Still deg til rådighet for å bli nominert til valg om du har motivasjon til det. Vis respekt for våre politikere, selv ved uenighet. Det er lav terskel for å få viktige politiske verv i Norge. Vi får de politikerne vi fortjener. Se etter kloke empatiske politikere, helst fra partier med stortingsgruppe (større mulighet for reell makt).

Se etter de med lange tidsperspektiv med evne og tid til å forklare litt kompliserte sammenhenger. Se etter de som ser ut over egen kommune- og landegrense og som virkelig er opptatt av å beholde kvaliteten på det vi har, mer enn å love mer. Dessuten, valgteknisk samarbeid er en lang demokratisk tradisjon i Norge. Lik det eller ikke, men slik er det.

Godt stortingsvalg i 2025.