Utvidet energiperspektiv

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Øyvind Lyngås fra Kristiansund har skrevet innlegg om elkraft, med lang overskrift og mange tall. Han konstaterer at det trengs mye ny slik energi, for å erstatte den «fossile» energien. Hans konklusjon er at mye strid om vindkraft vil forsinke elektrifiseringen av Norge, samt utfasingen av kullkraften på andre sider av Nordsjøen.

I forrige århundre ble det bygd til dels store kraftverk som Aura og Trollheim, for å dekke voksende nasjonale behov for kraft til industri og andre formål. Nå legges det grove sjøkabler til/fra de andre landene ved Nordsjøen, så disse landene og Sør-Norge blir deler av ett stort marked for elektrisk energi.

Det blir neppe aktuelt å overføre kraft til eller fra Møre i kabler under Nordsjøen; men ny hovedledning for kraft fra Sogn til Møre kan også lede eventuell overskuddskraft i Midt-Norge sørover til Sogn. I så fall blir mer vannkraft lengre sør på Vestlandet disponibel for eksport, i tidsrom med svak vind og relativt lite vindkraft i andre land.

1970 skulle være naturvernår. En eldre professor i filosofi tok dette bokstavelig: Han deltok i aksjon for å stanse bygging av Grytten kraftverk i Romsdalen, selv om det var gitt konsesjon, med slipp av bra sommervannføring i Mardalsfossen som vilkår. I ettertid er det klart at det var nødvendig og riktig å bygge Grytten kraftverk, med noe vann fra Mardøla.

Raumavassdraget kom ikke med i Verneplan I for vassdrag i 1973, eller Verneplan II i 1980. Muligens fordi vern av nabovassdraget Valldøla og begrenset utbygging av Rauma ble vurdert som godt kompromiss. Dermed «havnet» Rauma i Samlet Plan for vassdrag, i 1984.

Den eldste planen for Rauma (Plan A) hadde hovedmagasin i Ulvådalsvatnet som nå er del av Reinheimen nasjonalpark, og måtte «skrotes». Plan B hadde hovedmagasin i det fra før regulerte Vermevatnet; men hadde likevel store naturinngrep inne i den verneverdige Ulvådalen. Plan C hadde ikke noe inngrep der; men inntak fra Rauma og Ulvåa ved og vest for Stuguflåten. Med det ville det blitt liten restvannføring i Rauma til utløp fra kraftstasjon ved Hersel (2 km nedstrøms samløpet med Verma), derav 3 km lakseførende strekning.

Det var også en relativt liten plan D, uten inntak fra Rauma eller Ulvåa; men med «full utbygging» av Verma som er sidevassdrag vest for Rauma. Det ville gi 250 GWh ny kraft, som er knapt ¼ av det utbygging etter plan A eller B ville gitt. Kraftselskapet var ikke tilfreds med «kvart» utbygging: Det tok sikte på «halv» utbygging, med inntak fra Ulvåa like nedstrøms Romsdalen landskapsvernområde, som tillegg til utbygging av Verma.

Slik Plan E ville blitt godt kompromiss mellom full utbygging av og ingen utbygging i Raumavassdraget; men den var uferdig og ble ikke vurdert, da Verneplan IV skulle vedtas i 1993. Da var den nasjonale kraftbalansen så god at kraft fra Raumavassdraget ble vurdert som helt unødvendig: Også Plan D ble «skrotet» da. Dels fordi vedkommende som hadde ansvar for kulturminner vurderte også konsekvensene av så liten utbygging som «store negative».

Kort tid etter 1993 ble det betydelig kraftunderskudd i Midt-Norge, så det måtte tilføres noe kraft fra Sverige og fra andre landsdeler. «Global oppvarming» kom opp som enorm utfordring i løpet av 80-åra; men det ble altså ikke «tatt høyde for» framtidig elektrifisering i 1993. Mange vassdrag fikk «varig vern» sent i forrige århundre; men det var basert på bare kortsiktig vurdering av energibehovene: Omlegging fra «fossil» energi til sol- vind- og vannkraft var ennå ikke aktuell.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken