Kommentar

Den første torsdagen i desember er et høydepunkt på års-hjulet for en ordfører i Kristiansund. Slik har det vært siden 1983. Selv om det er en endags-konferanse i utgangspunktet, tar det tre dager å bli ferdig med programmet; dagen før med Equinors faste leverandørmøte, «Kvelden før» (Shell og OKEA i Festiviteten), selve konferansen i Caroline med julebordet om kvelden (Grand hotell) – og så oppbrudd og hjemreise for alle gjester. Da er det blitt ukeslutt.

Det skjer også mye mer enn det som står i det offisielle programmet. En rekke møter blir holdt for å ta opp aktuelle saker. De fleste møtene er uformelle. Olje- og energiutvalget som er inne i sitt 49. driftsår, har nøye diskutert hvem de skal snakke med – og de deler seg i team for å rekke over mest mulig. Det faglige i konferansen teller en god del, og like viktig er de uformelle treffene med forbindelser som er tilreisende.

Norge har fått en ny olje- og energiminister i Kjell-Børge Freiberg. FrP har styrt departementet i mer enn fem år. Freiberg kommer naturligvis til Kristiansund og Desember-konferansen, og jeg gleder meg til å treffe en statsråd med bakgrunn som ordfører i Hadsel kommune i Vesterålen. Han skjønner godt våre argumenter når vi etterlyser større ringvirkninger nordover langs kysten. Skal man operere utenfor Midt-Norge, må det være tilstedeværelse i regionen. Det samme er tilfelle i Barentsregionen.

Mye ligger i næringspolitikken og rammevilkårene for industrien. Det meste er forutsigbart (les; den norske modellen), men det oppstår uventede endringer som gir politiske rystelser, fra to flasker vin i tax-free-butikken til å kaste inn endringer på abortloven for å danne flertallsregjering. Jeg slutter aldri med å bli overrasket.

Som vertsby for landets desidert viktigste næring er vi opptatt av langsiktighet og rekruttering i denne bransjen. Det store selskapet Equinor sier det samme som oss om et jevnt driftsnivå, og så er det ikke så lett å få det til å stemme. Det har vært svake måneder også i 2018 – men nå er jeg trygg på at oppturen er kommet; fire rigger leter på samme tid i vår del av Norskehavet.

Vi følger spent med på Jasper (Total er operatør), Ragnfrid Nord (Equinor), Gunvald (Equinor) og Silfari (Lundin). Til det positive bildet har vi også de ti brønnbanene som nå bores på Trestakk-feltet de neste 350 døgn.

Vi har dessuten gått spent rundt og ventet på at Aasta Hansteen skal sende gass til Nyhamna over en distanse av 481 kilometer fra Vøring til Møre. Dette enorme teknologiske prosjektet åpner en helt ny provins i nord. Dette er den første eksport-rørledningen som passerer Polarsirkelen. Nye felt kan kobles opp. Det fører til mer arbeid for Kristiansund innen leting, utbygging og drift/ettermarked.

I disse dager er det vakt-skifte på Råket. Shell flytter ut etter 26 begivenhetsrike år i dette monumentale bygget. Det er OKEA fra Trondheim som overtar Draugen-feltet og blir medeier i Gjøa utenfor Sogn og Fjordane.

Shell flytter inn i Vikangården for å fortsette med Ormen Lange driftsorganisasjon.

Vi ønsker OKEA hjertelig velkommen til Kristiansund. Selskapet er det store overraskelsen i dette året. De har løftet seg fra 26 til 200 medarbeidere på et halvt år. Hele Kristiansund har tillit til at trønderne gjør en sterk figur og bruker kreativiteten til å finne verdier i de blokkene som er med på kjøpet. De har overtatt et mannskap som kan Draugen ut og inn.

Det er et stort ansvar å være operatør på vegne av landet og det norske folk. Lang erfaring er det i OKEAs ledelse. Jeg spår at Draugen snart får flere bein å stå på.

På mellomlang sikt kommer Dvalin og Njord feltsenter på plass. 2019 og 2020 blir travle år i alle ledd av verdikjeden i industrien. I Kristiansundsregionen er vi optimister. Vi blir i denne næringen i mange tiår fremover.