Unnskyld, Kjersti Støen!

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Unnskyld Kjersti, unnskyld for at jeg vervet deg inn i Senterpartiet, og unnskyld for at jeg overtalte deg til å prøve deg på lokalpolitikk. Jeg visste ikke bedre den gang da… Jeg tenkte bare at vi trenger ditt kloke hode, samt din evne til å stille spørsmål høyt der mange andre tier, om det så gjelder saker vedrørende små barn eller andre viktige ting.

Da jeg fikk vite at du hadde fått plass i kontrollutvalget var min umiddelbare tanke at dette var rett dame på rett plass. Det mener jeg fortsatt, dog jeg nå tenker at du, for din egen del, bør si at «Nei takk, dette gidder jeg ikke være en del av!». For du fortjener på ingen måte å oppleve det du gjør nå.

Det får være måte på å utøve hakkeloven i praksis. Og hvor er dine partifeller, Kjersti? Støtter de deg? Jeg synes det er merkelig stille i fjøset! Takk og lov for at Venstres Asgeir Bahre Hansen tar til orde og sier det som det er; et personangrep!

Hva gjør dette med en vanlig borger? En innbygger som tar på seg rollen som folkevalgt, en stemme på vegne av byens borgene inn i kommunen, å få påstander slengt etter seg om vurdering av tillit, vurdering av habilitet, privat engasjement, brudd på taushetsplikt, forsøk på omkamp, utnyttelse av tilgang av dokumenter for å fremme egen sak osv….

Jeg sier meg enig med Tidens Kravs sjefredaktør Ole Knut Alnæs at dette minner om en heksejakt. Og med hvilken hensikt?

Dette kan ikke oppleves greit, Kjersti. Men jeg er stolt av deg, for du viste deg å være akkurat slik jeg trodde at du var; en uredd, klok og reflekterte dame. Men det har ofte en pris det å gå i mot strømmen, det å pirke mot det etablerte. Stolen din som sto tom under siste møte i kontrollutvalget, fordi du var ute av stand å møte på grunn av stormen du har havnet i, minnet meg som om noe fra musikkens verdenen. En vever Sinéad O'Connor som talte rom midt i mot under en konsert i Madison Square Garden, og som benyttet anledningen til å kritisere paven foran 20.000 tilhørere. Hun alene mot alle. Horden ville ikke høre på henne og buet høyt for å få henne til å forlate scenen. Kris Kristoffersen får beskjed om å få henne av scenen. Han går fram og slår armene rundt henne, men ikke for å få henne med ut.

Følgende korte replikker utveksles:

Kris: – Dont't let the bastards get you down.

Sinéad: – I won't.

Kjersti, du kan gå med hodet høyt hevet, det er det som vil bli ettermælet ditt som folkevalgt. Og for meg er du Sinèd O'Connor, og jeg vil mer enn gjerne få være din Kris Kristoffersen.

Don't let the bastards get you down!