Gerd Botn Brattli, fylkesleder i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal, har et innlegg i Romsdal Budstikke 28. dm som krever svar.

I årets lønnsoppgjør er KS, kommunesektorens arbeidsgiverorganisasjon, blitt enige med LO, Unio, YS og Akademikerne om en ny hovedtariffavtale.

Det er et godt samlet resultat som ivaretar hele laget i kommunesektoren, og samtidig tar grep for å rekruttere og beholde viktig kompetanse i kommunene. Dette var det klare signalet fra Kommune-Norge, som Brattli spør om i innlegget. 75 prosent av kommuner og fylker ga innspill til KS før lønnsoppgjøret, og like mange deltok i uravstemningen i juni. Alle støttet resultatet.

Må ta ansvaret

37 av 40 fagforbund i kommunesektoren har også godkjent resultatet. Tre lærerorganisasjoner har avvist løsningen som alle andre er blitt enige om, og har valgt å streike. Streik er et legitimt virkemiddel i et lønnsoppgjør, men de som velger å bruke det, må også ta ansvaret for konsekvensene.

Utdanningsforbundet mener at «lærerne» er tapere i lønnsoppgjøret. Men i år handler lønnsoppgjøret om å gi unge, nyutdannede et ekstra løft for å styrke kommunenes rekruttering av dyktige fagfolk. Det er KS og alle andre enn lærerorganisasjonene blitt enige om. Startlønna for de med kort ansiennitet vil øke kraftig, med opptil 30.000 kroner.

700.000 i lønn

Utdanningsforbundet, som snakker mye om rekruttering, vil i stedet prioritere de med lengst utdanning, lengst ansiennitet og høyest lønn. Disse får også høye tillegg, og et ekstra fra neste år, til sammen rundt 20.000 kroner. En lektor med tilleggsutdanning og full ansiennitet vil fra 2023 være garantert en lønn på minst 698.000 kroner. De fleste vil få godt over 700.000 kroner. Lærere med lang utdanning er blant de høyest lønte gruppene i kommunesektoren.

Brattli skriver at «KS vil sleppe folk utan lærarutdanning inn i læraryrket» og mener det vil gjøre undervisningen dårligere.

Ingen lærerkrise

96 prosent av lærerne i grunnskolen er kvalifiserte til å undervise etter de strenge kravene til lærerkompetanse i opplæringsloven og dens forskrifter. Det er ikke grunnlag for Utdanningsforbundets gjentatte påstander om lærerkrise.

Opplæringsloven sier at de som blir tilsatt som lærer skal ha «relevant faglig og pedagogisk kompetanse». Det kan være lærerutdanning, men det kan også være tilsvarende pedagogisk kompetanse. Dette er ikke noe «KS vil», det er slik lovverket er og som det er bred politisk enighet om.

De aller fleste av dem som ikke har lærerutdanning, har annen høyere utdanning som inkluderer pedagogikk. Det kan være lærere med pedagogisk utdanning fra utlandet, morsmålslærere, lærere med videreutdanning i spesialpedagogikk eller andre pedagogiske fag. Disse er også viktige ressurser i skolen.

God lærerutdanning

Men det viktigste er at vi har en god og attraktiv lærerutdanning. Det samarbeider KS med staten og lærerorganisasjonene om. Det er en god nyhet at nesten alle grunnskolelærere fra i år går ut med den nye 5-årig masterutdanningen. Det styrker utdanningen og lærerkompetansen. Lengre utdanning gir også automatisk høyere lønnsnivå i kommunesektorens kompetansebaserte lønnssystem. Sammen med løftet for alle unge ansatte i lønnsoppgjøret, vil det gi nyutdannede lærere med masterutdanning en garantert startlønn på 563.800 kroner.

Les også

Kvar har KS fått mandatet sitt frå?