Med utgangspunkt i torsdagens lovlige alkoholomtale: Det beste fra Polets novemberslipp: «Et kupp» – det blir som med andre varer: Løp og kjøp!

Når slik omtale er lovlig, dvs. ikke regnes som reklame, er det god grunn til å spørre hvorfor de fleste aviser «må» omtale den mest skadelig vare som overhodet finnes. Et nervegift som fører til enorme både samfunnsmessige og spesielt menneskelige lidelser i form av psykiske langvarige og uhelbredelige problemer.

Jeg har nevnt det tidligere i flere innlegg i andre media, det er store hull fylt med tankekors i Det norske Lovverket, når slik snikreklame godkjennes. Det virker jo faktisk som lovmakerne i FHI har sovet i timen.

2020: Vinmonopolet i Kr. sund solgte for 126,7 mill. kr, omregnet pr. pers ca. 5.300.- kr. På Smøla var omsetningen 8,7 mill. ca. 4.300.- p.p. så vet slekt og venner der at jeg tenker også på dem. Tar vi med ølsalget må vi plusse på flere titalls mill.

Daglig leser jeg at mange nordmenn klager på matprisene, f.eks. at 80.- kr for en kg ost er grusomt. Men når de «går ut», som det heter, så er det helt greit med en øl for 80–100 kr. Noe må jo far unne seg sjøl, om familien ellers sliter. Erna nevnte da utestedene var stengt i Oslo, og hun kjeftet på Raymond som ikke ville åpne, at det var synd om alle menn som måtte være hjemme så lenge og ikke kunne gå ut med kamerater og sosialisere. Hun burde jo heller brukt mitt nyord, å sosialistere seg.

Ett av nevnte tankekors: Plans TV-innsamling: 244 mill.kr. Under 50.- kr p.p. En gang årlig. Samme dato var alkoholomsetningen på flere X det beløpet, samtidig som jeg leser at mange kommuner synes at de har gjort «en kjempeinnsats for de fattige».

Jeg håper inderlig at folk forstår at vi nordmenn er en flokk bortskjemte egoister, og at vi burde slutte å syte og heller bidra mer der behovet er størst. Vi har alle mer enn nok.