Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Debatten rundt kulturjournalistikken i Tidens Krav har vært livlig de siste dagene. Tidens Krav har valgt å svare på kritikken i en lederartikkel. I artikkelen skriver redaktøren at anmeldelser har liten interesse for den generelle leser, at det er få som har glede av anmeldelser av lokale amatører, og at det er ingen glede i en anmeldelse som ikke bare er positiv. Dette er holdninger jeg ser meg sterkt uenig i, og ønsker å kommentere.
I starten av 2000-tallet var undertegnede en ivrig ung musikkentusiast i Kristiansund og var aktiv i ulike band og korpsgrupper. Jeg opplevde den gang at Tidens Krav fulgte aktivt med på de ulike aktivitetene jeg var involvert i, og det var heller regelen enn unntaket at konserter ble dekt med omtale og/eller anmeldelse. Det er oppsiktsvekkende at dagens redaktør mener at få lesere har glede av slike anmeldelser, og at avisen føler de ikke kan komme med konstruktiv kritikk mot arrangementer de velger å anmelde.
Lærerikt og konstruktivt
Å få en anmeldelse som ung artist opplevdes faktisk svært engasjerende, og selv om anmeldelsene også kunne inneholde elementer av kritikk var dette heller en lærerik og konstruktiv kontrast til tilbakemeldingene fra venner og familie som til tider kunne være vel positive og lite objektive.
Den gang Tidens Krav hadde en mer aktiv kultursatsing fulgte de også nøye med på nordmørsmusikere som gjorde det godt i inn- og utland. Selv om jeg selv aldri ble profesjonell musiker, kjenner jeg flere som ble det og som har turnert nasjonalt og internasjonalt med kjente artister og egne band i senere tid. En og annen notis i Tidens Krav har jeg sett, men noe påfallende og flaut er det når disse artistene kommer til Kristiansund som ledd i en større turné og det går helt upåaktet hen i Tidens Krav.
Problematisk overgang
Jeg tror at en del av problemet er avisens overgang til den digitale tidsalder. Flere og flere lesere benytter seg hovedsakelig av nettavisen, meg selv inkludert. Dette gir redaktøren endeløse muligheter til å samle statistikk over hva som gir klikk og annonseinntekter. Jeg har respekt for at man som avisens leder må ta høyde for dette. Men antall klikk representerer sjeldent artikkelens journalistiske kvalitet, som strengt tatt burde vært hovedfokuset til avisen. Faktisk har avisen selv stor makt over hva som vil generere klikk, og dermed også over statistikken som redaktøren selv refererer til når han forsvarer å prioritere innhold med lav journalistisk kvalitet.
Selv om anmeldelsene også kunne inneholde elementer av kritikk var dette heller en lærerik og konstruktiv kontrast til tilbakemeldingene fra venner og familie som til tider kunne være vel positive og lite objektive.
Magnus Stokstad Backer
Oppsettet av nettsidens forside, inklusive valg av bilder og overskrifter har mye å si for hva folk klikker på. Jeg opplever Tidens Kravs publiseringsløsning som relativt uoversiktlig. Gode artikler drukner i bildeserier og vilkårlige artikler om folk og hendelser fra andre steder i landet, artikkelens presentasjon sier ofte lite om hva den egentlig handler om, og søkemotoren gir sjeldent svar dersom det er noe spesifikt du ønsker å finne.
På villspor
Tidens Krav skriver at kulturjournalistikken ikke er på villspor. Jeg mener bestemt det motsatte. Avisens svar på kritikken fremstår nærmest arrogant og nedlatende til de som er interessert i kultur på Nordmøre. Avisen bør ta til seg kritikken og vurdere hvordan de kan levere journalistikk med bedre kvalitet til Nordmøres befolkning. Det fortjener de.
Kulturjournalistikk på villspor
Kulturjournalistikk på lesernes premisser
Sjokkert over TKs kulturdekning
