Nylig la næringsminister Jan Christian Vestre frem regjeringens nye eierskapsmelding. Den representerer et linjeskift i den statlige eierskapspolitikken, og er et klart budd med høyresidens passive eierskap og uttalte mål om nedsalg. Nå skal fellesskapets selskaper bidra til at vi når fellesskapets mål.

I dag eier vi, gjennom statlige selskap, verdier for 1.179 milliarder kroner. En femtedel av verdiene på Oslo Børs står på statens konto, og det skaper overskudd som vi igjen kan bruke på utdanning, helse, veier og andre goder. Vi i Arbeiderpartiet vil at eierskapet forvaltes på en ansvarlig og profesjonell måte. Det gjør vi med den nye eierskapsmeldingen.

Det statlige eierskapet i Norge er en suksesshistorie, og staten har i dag direkte eierskap i 70 selskaper. De sysselsetter over 300.000 personer og består av alt fra ledende børsnoterte selskap som Equinor og Hydro til forskningsinstitutter, forsvarsindustri, scenekunstinstitusjoner, investeringsselskaper, helseforetak og selskaper som forvalter vesentlige naturresurser som skog, vannkraft og petroleumsressurser.

Privat eierskap er hovedregelen i norsk næringsliv. Statlig eierskap skal vurderes dersom det bidrar til å nå samfunnsmessige mål. For Arbeiderpartiet kan det være aktuelt å både øke og redusere det statlige eierskapet i tråd med hva som er av strategisk interesse for Norge.

Et godt eierskap er et aktivt eierskap. Vi mener at fellesskapet må kunne ha tydelige forventinger til selskapene vi eier. Selvfølgelig skal også statlige selskaper være lønnsomme, men vi må også kunne forvente at de er i front på grønn omstilling, menneskerettigheter, anstendige arbeidsforhold, lærlingplasser og åpenhet.

Bærekraft må ligge til grunn for utvikling og verdiskaping i samfunnet vårt. Der høyresidens to eierskapsmeldinger gjorde bærekraft underordnet avkastning, sier vi at bærekraft må være rammen for alt de statlige selskapene gjør.

Vår klare forventing til statlige selskaper er at de setter seg mål og reduserer sine klimautslipp på både kort og lang sikt. Fellesskapets selskaper må hjelpe samfunnet med å nå målene i Paris-avtalen og bidra til at vi når netto null utslipp i 2050. Målene som settes skal være vitenskapsbaserte og selskapene skal rapportere på måloppnåelse.

Utviklingen i lederlønninger i statlige selskaper har opprørt mange. Lenge har vi sett eksempler på at lederes lønnsøkninger og bonuser er betydelig høyere enn hva vanlige folk kan forvente. Det vil vi også komme til livs med vår eierskapsmelding. Vi halverer bonusmuligheter for ledere i selskaper i konkurranse og vi fjerner bonus som en mulig avlønning av ledere i statlige selskaper som ikke er i konkurranse, som i helseforetakene.

Vi innfører også et helt nytt prinsipp, som sier at om et styre vil gi en leder en lønnsøkning som er større enn gjennomsnittet i bedriften, i både prosent og kronebeløp, så må dette begrunnes særskilt til generalforsamlingen. Om næringsministeren mener begrunnelsen ikke holder mål, vil statens representant stemme mot. Næringsminister Vestre mener alvor.

Eierskapsmeldingen utvider forventingene til selskapene betydelig. De statlige selskapene skal ta inn flere lærlinger, de skal kreve anstendige lønns- og arbeidsforhold fra alle sine leverandører og underleverandører, de skal selv oppfordre og legge til rette for at ansatte kan være fagorganiserte, og selskapene skal være ledende i arbeidet med åpenhet og rapportering.

Samlet sett peker den nye eierskapsmeldingen ut en grønnere og mer aktiv retning for det statlige eierskapet. Fellesskapets selskaper skal bidra til at vi når fellesskapets mål om en mer bærekraftig fremtid. Det er god sosialdemokratisk politikk for den tiden vi lever i.