Tsjernobyl nok en gang

Asmund Kristoffersen kommer med et budskap til det han betegner som ei lita gruppe av norske «atomkraftpushere». - Slutt med dette, for det finnes ennå ingen teknologi for sikker lagring av avfallet fra atomindustrien, skriver han. På bildet ser vi atomkraftverket Grohnde ved Emmerthal i nordvestlige Tyskland.

Asmund Kristoffersen kommer med et budskap til det han betegner som ei lita gruppe av norske «atomkraftpushere». - Slutt med dette, for det finnes ennå ingen teknologi for sikker lagring av avfallet fra atomindustrien, skriver han. På bildet ser vi atomkraftverket Grohnde ved Emmerthal i nordvestlige Tyskland. Foto:

Av
DEL

MeningerEn skogbrann herjer i området tett innpå det avstengte atomkraftverket i Tsjernobyl. Og i nærheten ligger livsfarlig atomavfall lagret.

En av atomreaktorene eksploderte i april 1986. Det var den største atomkraftulykka noensinne og med enorme konsekvenser. Svære områder ble ubeboelig i all overskuelig framtid både i Ukraina der atomkraftverket ligger og i nærliggende områder i Hviterussland. Flere hundre tusen mennesker måtte flykte. Helseskadene ble enorme. Mange av redningsarbeiderne som de første dagene kjempet mot brannene og sikringa av nærområdet, omkom raskt på grunn av den radioaktive strålingen. I alt var ca 600 000 personer satt inn i arbeidet og mange har de neste tiårene mistet livet pga strålerelaterte skader som kreftsykdom, hjertesykdom mfl. Vernetiltakene for redningsarbeiderne var elendige. Mennesket betydde lite i datidens Sovjet .

Skremmende syn

I 2006 ledet jeg en nordisk delegasjon som var i katastrofeområdet Tsjernobyl og i de berørte områder i Hviterussland. Det var skremmende å se og oppleve følgene av katastrofen. Det var sterkt rørende å besøke et barnesykehus med flere hundre barn. Alle var født til dels lenge etter ulykka, men dessverre alvorlig helsemessig påvirket. Det var selvsagt også trist å se byer og landsbyer som var forlatt i all hast og nå så ut som spøkelsesområder. På et spørsmål til ledelsen for tilsynet med atomkraftverket om når de forventet at landområdene kunne tas i bruk, var svar kontant: ALDRI. Det illustrerer alvoret!

Og nå måles det skyhøye verdier av radioaktivitet i lufta på grunn av radioaktiv aske og radioaktive substanser fra atomforurenset og brent vegetasjon. Dette får oss til å tenke på den alvorlige situasjonen deler av vårt land kom i med spredning av radioaktivitet fra Tsjernobyl etter ulykka der. Dette gjør at vi opp til dags dato, 34 år etter, må kontrollere innholdet av radioaktivitet i dyr før de kan brukes som menneskeføde!

Hvorfor forteller jeg denne historia?

I disse koronatider vil vi snart måtte spørre oss om hvordan vår beredskap er for ulike slag av ulykker. Koronasituasjonen har på en skremmende måte avdekket svært store mangler i beredskapslagre for mange legemidler, for verneutstyr av forskjellig slag, for kapasitet i sykehus, for matvaresikkerhet m.m . Her venter et kraftig oppgjør på den politiske arenaen og andre som er ansvarlige.

Jeg drar raskt parallellen til den likegyldighet jeg gjennom mange år opplevde i mitt arbeid for å avdekke vår manglende beredskap og interesse for å verne landets befolkning mot faren for radioaktiv forurensning. I våre «naboområder» – og jeg har vært på alle disse stedene jeg nevner og flere til – står truslene i kø uten at dette får tilstrekkelige oppmerksomhet og konsekvens. I Russland utgjør bl.a atomkraftverkene av Tsjernobyltypen på Kola og utenfor St. Petersburg en konstant trussel mot befolkninga i store regioner i Russland og Russlands nærområder, inkludert Norden.

På Kola finner vi dessuten verdens største konsentrasjon av livsfarlig atomavfall. Bare i Andrevjabukta , en nedlagt atomubåtbase 6 mil fra norskegrensen, finnes det uforsvarlig lagret atomavfall tilsvarende 5.000 Hiroshimabomber. Avfallet vi snakker om er livsfarlig for mennesker i 100.000 år eller mer! Denne grenseoverskridende trusselen må på den politiske dagsordenen, men bagatellisering og serviliteten er nærmest grenseløs fra myndigheter og media..

Farer også i vest

Jeg har sammen med gode medspillere brukt mye krefter og tid på forskjellige oppdrag også vest for oss, dvs i Storbritannia. Det har vært en utrolig mangel på vilje til å få ordnet opp i all uforsvarlig lagring og drift i de mange atomanlegg der og med stor spredningsfare til vårt land i tilfelle ulykke. Mange har hørt om Sellafield, et mangfoldig og gigantisk atomanlegg. Britiske myndigheter har tatt inn over seg den alvorlige situasjonen med uforsvarlig lagring og drift og har nå satt i gang et gigantisk oppryddingsarbeid. På et avslutningsarrangement etter et mangeårig arbeid mot ansvarlige britiske myndigheter jeg deltok på i fjor sommer, var det topptung deltakelse fra Storbritannia. Der bekjentgjorde britene at det fra og med 2019 og framover i ca 120 år skulle brukes ca 1500 milliarder kr på opprydding og sikre 17 av anleggene i landet. I år brukes det ca. 40 milliarder!

Jeg nevner disse tallene for å understreke alvoret i uvettig bruk av atomkraft som energikilde , også uten å ha løst spørsmålet om forsvarlig lagring av avfallet. Dette er også et budskap til en ei lita gruppe av norske «atomkraftpushere». Slutt med dette, for det finnes ennå ingen teknologi for sikker lagring av avfallet fra atomindustrien noe sted i verden. Vi har heller ikke klart dette i Norge. Avfallet fra forskningsreaktorene I Halden og Kjeller er fortsatt midlertidig lagret uten at vi har funnet løsning etter 40 år med diskusjon!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags