Trygdeoppgjøret 2020

Pensjonistene har fått nedgang i kjøpekraften fem av seks år, skriver Nils Tore Gjerde.

Pensjonistene har fått nedgang i kjøpekraften fem av seks år, skriver Nils Tore Gjerde. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Årets trygdeoppgjør førte også i år til minsket kjøpekraft for landets pensjonister på grunn av den vedtatte underreguleringen på 0,75%. En nedgang på 0,2% føyer seg inn i en trend hvor pensjonistene har fått minsket sin kjøpekraft i fem av seks år, noe som føles urettferdig når de yrkesaktive får økt kjøpekraft. Landsforbundet for offentlige pensjonister (LOP) skrev ikke under protokollen. Det samme gjorde heller ikke Pensjonistforbundet.

Pensjonistforbundet krevde forhandlingsrett med staten om trygdeoppgjøret. LOP er enig i dette hvis det gjelder størrelsen på oppgjøret, men ikke en omfordeling innenfor rammen av trygdeoppgjøret. Pensjonene er etter LOPs syn opparbeidede rettigheter gjennom deltakelse i arbeidslivet og skal ligge til grunn for fordelingen av pensjonene.

Minstepensjonen er for lav og må rettes opp gjennom bevilgninger i statsbudsjettet. Andre pensjonister skal ikke finansiere en økning ved å gi avkall på egen pensjon. Et utvalg som skal se på pensjonsreformen, er nedsatt. LOP har protestert på sammensetningen av utvalget fordi ingen av pensjonistorganisasjonene er med i utvalget. Etter mitt skjønn burde dette være naturlig!

Pensjonistene bidrar – selvsagt – til den offentlige økonomien. De fleste av oss betaler skatt, og dessuten trygdeavgift, moms og for ikke å snakke om innbetalte pensjoner gjennom et ofte langt arbeidsliv. Pensjonistenes minstefradrag er i tillegg av en helt annen størrelse enn de yrkesaktives, en forskjell på 14% i pensjonistenes disfavør.



Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken