Sier nei til nye ski-stunt i Trollheimen

Spektakulært: Visit Nordmøre & Romsdal ønsker at filmselskapet Field Production nok en gang skal få tillatelse til lavtflyging og helikopterlanding i forbindelse med filming av spektakulære ski- og snowboardstunt fra seks ulike fjelltopper i Trollheimen og Innerdalen landskapsvernområder, deriblant Hovsnebba hvor dette bildet er tatt.

Spektakulært: Visit Nordmøre & Romsdal ønsker at filmselskapet Field Production nok en gang skal få tillatelse til lavtflyging og helikopterlanding i forbindelse med filming av spektakulære ski- og snowboardstunt fra seks ulike fjelltopper i Trollheimen og Innerdalen landskapsvernområder, deriblant Hovsnebba hvor dette bildet er tatt.

Artikkelen er over 4 år gammel

Det bør ikke gis ny tillatelse til lavt­flyging og helikopterlanding for å gjøre nye spektakulære ski- og snowboardstunt i Trollheimen.

DEL

Det mener verneområdeforvalter Hege Sæther Moen. Hun anbefaler at Visit Nordmøre & Romsdal og Fjord Norge skal få blankt avslag på en søknad om å lage en oppfølger av filmen «Supervention».

Det er daglig leder Roar Harsvik som har bedt om slik tillatelse på vegne av filmselskapet Field Production. Søknaden skal behandles av arbeidsutvalget i Verneområdestyret for Trollheimen tirsdag 16. desember.

Det er seks fjelltopper i Trollheimen som står på ønskelista til filmselskapet: Hovsnebba, Navardalsnebba, Skarfjellet, Trolla, Tåga og Vinnufjellet. Dette er grensetopper mellom Trollheimen og Innerdalen landskapsvernområder.

Verneforskriften for disse områdene sier at motorferdsel er forbudt, og det er spesifikt nevnt at lavtflyging og landing med fly eller helikopter ikke tillates. En tillatelse må derfor i tilfelle gis som en dispensasjon etter Naturmangfoldloven.

61 fjelltopper

Det er ikke bare i Trollheimen at filmselskapet vil gjøre opptak til «Supervention 2». Av sakspapirene framgår at de ønsker å kunne lande og filme på intet mindre enn 61 ulike fjelltopper i Rauma, Nesset, Sunndal og Tingvoll.

Noen av toppene ligger innenfor Dovrefjell–Sunndalsfjella nasjonalpark, og i disse tilfellene må det innhentes dispensasjon og tillatelse fra Dovre­fjell nasjonalparkstyre.

For topper som ligger utenfor vernede områder, må det innhentes samtykke fra de respektive kommuner. Kommunalt samtykke må også gis der toppene ligger i vernet område.

Dette betyr at «Supervention 2» som skal filmes i 2015 og 2016, likevel kan komme til å inneholde glimt av ski- og snowboardstunt fra fjelltopper i vår region hvis det gis tillatelse til lavtflyging og landing med helikopter.

Verneområdestyret for Trollheimen ga slik dispensasjon for helikopterlanding i 2011 og 2012 da den første filmen i serien ble laget.
Det ble den gang argumentert med at dette var et særskilt tilfelle, noe Hege Sæther Moen ikke er villig til å legge til grunn denne gang.

Redd for presedens

Den første filmen ble lansert høsten 2013 og ble godt mottatt av skijunkies over hele verden. Den viste moderne ski- og snowboardkjøring på eksotiske destinasjoner i Norge, Sverige, Canada, USA og New Zealand.

Blant de medvirkende var kjente alpin- og snowboardstjerner som Aksel Lund Svindal og Terje Håkonsen.

Verneområdeforvalteren i Trollheimen skriver i saksframlegget at filmmaterialet fra 2011 og 2012 var forutsatt å kunne utnyttes av bedrifter og kommuner i lang tid framover.

Det betyr at filmmaterialet fra den gang fremdeles må kunne brukes til å fremme friluftsliv og storslått natur i regionen i lang tid framover.
– Hvis det åpnes for ytter­ligere lavtflyging og landing for tilsvarende formål nå, vil det skape presedens og medføre en utvikling som over tid vil føre til for stor samlet belastning på verneverdiene i Trollheimen, sier Sæther Moen.

Klage på siste filming

Hun minner også om at sist det ble tillatt filming, ble saken påklaget og behandlet av Miljøverndepartementet som anmerket at Verneområdestyret burde gjort en bedre vurdering av alternativ lokalisering.

Departementet fant etter en samlet vurdering ikke grunnlag for å oppheve dispensasjonen, men gjorde det klart at framtidige tillatelser vil sitte langt inne.

– Dette gir tydelige føringer for behandlingen av den nye søknaden om lavtflyging og helikopterlanding, mener Sæther Moen som altså tilrår avslag.

Artikkeltags