En pressemelding fra NAV forteller at pensjonene økte mer enn prisveksten i 2021. En gjennomsnittlig alderspensjon steg med 10.400 kr fra 2020 til 2021, som er en økning på 4,2 prosent. Ettersom prisstigningen var 3,5 prosent, ble realveksten i alderspensjonen 0,7 prosent slik at de fleste fikk noe bedre kjøpekraft. At minstepensjonen for enslige alderspensjonister ble satt opp med rundt 4.700 kr har medført at økningen har vært særlig stor for denne gruppen, hevder NAV. Pensjonen for en enslig minstepensjonist er 224.878 kr i 2021, minste pensjonsnivå med lav sats er 167.125 kr og pensjonsnivå med ordinær sats er 193.429 kr.

Ved utgangen av desember 2021 var det 146.500 minstepensjonister, noe som er en økning på 6 prosent fra året før, noe NAV forklarer med at minste pensjonsnivå er hevet. Når minstesatsene heves så blir flere alderspensjonister omfattet av det nye minstenivået. Forstå det den som kan. Oppi mitt hode skulle det vært motsatt. Jeg vil heller forklare det med den prosentvise økning på varer og lønninger fører til at de som har minst, får minst, men må betale det samme for varer og tjenester. Realveksten på 0,7 prosent er nok for lengst spist opp. Denne realveksten har også en annen forklaring som NAV utelater. Nemlig at pensjonene i flere av de foregående årene hadde negativ utvikling. Av organisasjonene som forhandler med staten er det i første rekke Pensjonistforbundet som kjemper for pensjonistenes sak, og krever ekstra løft for minstepensjonistene. Når en hører at en direktør er like mye verd som 25 minstpensjonister forteller det om forskjells-Norge. Av pensjonistene var det 24,2 prosent kvinner og 4,6 prosent menn som var minstepensjonister ved forrige årsskifte. Likestillingen har fortsatt en vei å gå i Norge.

Det er hevdet at 3-partssamarbeidet har vært en suksessfaktor i arbeidslivet i Norge. Det tror jeg er riktig analyse. Men vi har også sett at de sterkeste organisasjonene har sørget best for sine medlemmer. Det har vært slik at «kjøttvekta» teller. Det er derfor ikke helt naturlig at Pensjonistforbundet har bare en fjerdedel av pensjonistene som medlemmer. Under pandemien har heller medlemstallet gått tilbake. For meg har det vært like naturlig å være medlem av Pensjonistforbundet som å være fagorganisert. Når jeg har fulgt med på det store arbeid forbundet gjør for landets pensjonister er det litt underlig at ikke flere melder seg inn i forbundet. Alle saker forbundet tar opp gjelder for alle pensjonister. Og som forbundsleder Jan Davidsen uttalte på fylkesårsmøtet i Møre og Romsdal pensjonistforening: «Vi bærer 750.000 pensjonister på våre skuldre».

Som medlem får du ni utgaver av bladet Pensjonisten i året, og tilgang til svært mange gode medlemstilbud. Man kan være direktemedlem i forbundet, men ved å melde seg inn i de lokale pensjonistforeningene styrker en det arbeid disse gjør i lokalmiljøet. Averøy pensjonistforening fyller 60 år i år, og har gjennom disse åra vært en sosial møteplass både for medlemmer og andre. I 2021 hadde vi i gjennomsnitt over 40 medlemmer på møtene, noe som indikerer at vi dekker et behov for sosiale sammenkomster. Vi har 125 medlemmer som er innmeldt i Pensjonistforbundet, men burde ha potensiale for mange flere.

Med den utvikling vi ser i samfunnet trenger vi Pensjonistforbundet som partipolitisk nøytral organisasjon som arbeider på tvers av politiske partier. Forbundet arbeider med en rekke saker til beste for oss eldre.

En av de viktige kampsakene er å få tilbake forhandlingsretten som de mistet ved pensjonsreformen i 2011. Demokratiet må fungere også på det feltet. Så ønsker jeg at flere vil reflektere over om det ikke kan være nyttig å være medlem av Pensjonistforbundet.