Gå til sidens hovedinnhold

– Trekk i nødbremsen, Reiten!

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

KrF sitter på en fiskeripolitisk nøkkelrolle i næringskomiteen. Her kan Steinar Reiten trekke i nødbremsen sammen med mindretallet for å unngå helt uholdbare vedtak om fremtidas forvalting av fiskeriressursene. Stortingsflertallet nekter å gi god tid til å behandle Riksrevisjonens gjennomgang av fiskeriforvaltningen som skal leveres 28. april. Riksrevisjonen har i lengre tid arbeidet med å en omfattende gransking av forvaltning av adgang til kvoter, flåtestruktur og eierskap til fartøy - «Kvotesystemet i kyst- og havfisket». Rødt mener man må vente med behandlingen av «Kvotemeldingen» (St.meld. 32) til høsten. Da får man tid til å ta for seg Riksrevisjonens rapport.

Videre har regjeringen foreslått endringer som uttrykker det motsatte av det som står i KrF sitt valgprogram.

I valgprorammet til KrF 2017–2021 står følgende:

«Kvotefordelingen må sikre grunnlaget for inntekt fra næringen. Strukturering kan bidra til økt lønnsomhet og gi grunnlag for nyinvestering. Samtidig er det et mål å opprettholde en mangfoldig flåte og å unngå at kostnadene ved å erverve seg en båt med kvote blir så store at mange stenges ute fra fiskeriene. KrF vil derfor ikke åpne for strukturering for båter under 11 meter. Strukturkvoter har vært innvilget med en tidsbegrensning. Når tidsperioden er omme, skal kvoten tilfalle fellesskapet – og kan inngå i grunnlaget som fordeles båtene i kvotegruppen.»

Småfiskerne skvises

Kristelig Folkeparti gikk til valg på gjøre det lettere for nye generasjoner med fiskere å komme inn i yrket. Videre sier KrF i klartekst at strukturkvotene skal falle tilbake til fellesskapet når tidsperioden er omme. I forslaget som følger kvotemeldinga vil man utvide tiden for tildelinger av strukturkvoter med 15 år. For resten av kvotene foreslås det at disse skal tildeles som faste «kvotefaktorer» (relativ andel). I dag er den relative andelen (kvotefaktor) et resultat av en omforent politisk målsetning om faste rammevilkår til dem som deltar i fisket. Med endringene som regjeringen foreslår risikerer man at kvotene senere vil få vern som privat eiendom (som departementet påpeker i lovforslaget på s.28 s.35 s.38). Et lovverk som risikerer full privatisering av kvotene, vil føre til enda høyere priser og gjøre det enda vanskelig for nye generasjoner å etablere seg.

Det vil gjøre det verre for en allerede gjeldstynget flåte. Vil KrF virkelig at små selveiende fiskere skal skvises enda hardere?

Framtidas kystfiskere

Rødt kjemper for at retten til kystfiskerne skal styrkes og at det er trålerne som må tilpasse seg. Det er kystfiske som skaper arbeidsplasser til sjøs og på land langs hele kysten. For oss i Rødt handler motstanden mot Kvotemelding om framtidas kystfiskere og industri i en hel landsdel.

Kristelig Folkeparti som i sin tid vedtok grunnprinsippet om at fiskeriressursene tilhører fellesskapet risikerer nå å ødelegge det lovverket som Kristelig Folkeparti var med på å lage. Vi vil minne KrF på om at det var under Bondevik 1 at Stortinget samlet seg om: «Komiteen vil påpeke at fiskeressursene tilhører det norske folk i fellesskap. Det er derfor i utgangspunktet ingen enkeltpersoner eller selskaper som kan gis evigvarende eksklusive rettigheter til vederlagsfritt å høste av og tjene på disse ressursene, mens andre stenges ute fra å delta i fisket» (innst.O.nr.38 (1998-1999) og (Innst.O.nr.73 (2000-2001)).

Forslagene peker i motsatt retning av ovennevnte prinsipp. Vi risikerer en hasteprivatisering av fiskeriressursene i ly av koronakrisa. Jeg ber derfor Kristelig Folkeparti om å ikke bryte sine løfter og tenke seg godt om før Kvotemeldinga behandles i Næringskomiteen. Trekk i nødbremsen så vi kan sikre at prinsippet vedtatt under Bondevik 1 vil gjelde også for fremtida.

Kommentarer til denne saken