Gå til sidens hovedinnhold

Tordenskiolds soldater og Møreaksen

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Tordenskiolds soldaterer en betegnelse som kan brukes om de relativt få gjengangerne i de forskjellige roller som i mange år har stått bak tunnelbaserte og undersjøiske Møreaksen som trasé i et fjordkryssingsprosjekt som er tenkt å skulle erstatte fergedrift over Romsdalsfjorden som ledd i prosjektet «Fergefri E39», som nylig fikk flertall på Stortinget.

Sammenblanding og innbyrdes bytting av så mange roller som griper inn i hverandre, er i alle fall usunt, for ikke å ta for hardt i.

At Tordenskiolds soldater ikke er representative for befolkningen i Møre og Romsdal har flere spørreundersøkelser vist, senest Norstats ferske undersøkelse blant 4.000 innbyggere i samtlige kommuner i fylket, som viste at nesten dobbelt så mange ønsker overflatebaserte Romsdalsaksen som Møreaksen.

Det er også flere som ønsker fortsatt fergedrift enn Møreaksen, mens under en fjerdedel ønsker Møreaksen. Hele tre ganger flere ønsker en overflateløsning enn en undersjøisk. Så Tordenskiolds soldater er på kollisjonskurs med folkeviljen.

Les også

E39 og kalkulert kalkulasjon

Men ikke i Norge, vel?

Når politikere med mye makt får stor innflytelse over mektige statlige virksomheter, er det grunn til å heve en advarende pekefinger. Særlig når det kan mistenkes at politikeren i en nøkkelposisjon kan ha egeninteresse av en bestemt løsning. Når grunnlaget for vedtakene i tillegg blir lite transparent, er det grunn til å vifte med fingeren. Men når virksomheten nekter å opplyse saken med selvskading som begrunnelse, da er vi akkurat der vi i dag er i aksesaken: Statens vegvesen nekter å gi de opplysninger som en kontroll av deres «regneferdigheter» og faglige begrunnelser krever.

Da er grunnen beredet for at vi bør låne øre til den kjente korrupsjonsjegeren Eva Joly, selv om jeg ikke har grunnlag for å hevde at det antatte jukset i denne saken er et resultat av korrupsjon. Men også i denne saken er det viktig med mest mulig åpenhet for å unngå mistanke om urent spill.

Les også

Sovende journalister?

Neglisjering og latterliggjøring

Statens vegvesen Midt i Molde har ikke besvart mine alvorlige beskyldninger i media om juks i kostnadsberegningene for Møreaksen og Romsdalsaksen, som resulterte i at Møreaksen øyensynlig blir 6 mrd billigere enn Romsdalsaksen i de mest aktuelle traséene, og hele 14 mrd billigere i alternative traséer, eller manglende forsøk på å finne løsninger for Romsdalsaksen forbi den viktige Veøya.

Dette var avgjørende momenter for vegvesenet for å vende tommelen ned for Romsdalsaksen, og for deres anbefaling av Møreaksen. Da styrkes mistanken om at grunnlaget for Stortingets tilslutning til Møreaksen er et falsum som de fleste stortingsrepresentanter og de fleste fylkestingspolitikere i Møre og Romsdal lar passere uten å foreta seg noe.

Heller ikke samferdselsministeren eller ledelsen i Statens vegvesen har tatt disse varslene om uregelmessigheter og juks på alvor. Utbyggingssjefen i vegvesenet, Kjell Inge Davik, har tvert imot forsøkt å latterliggjøre grunnlaget for varslene i media uten å svare på dem.

Les også

Skammen i framtiden

Mest korrupsjon i Norge

Er vi nærmere et korrupsjonssamfunn enn vi er villige til å innse? Hadde Eva Joly rett i at det er mer korrupsjon i Norge enn i de andre nordiske landene? Hun påpeker at Norge har et problem med nære relasjoner. Lukker Stortinget, samferdselsministeren og fylkestinget i Møre og Romsdal øynene for dette? Er dette årsaken til at Eva Joly hadde rett?

Min erfaring er at Stortinget ikke har de nødvendige verktøyer for å avsløre og forhindre slik korrupsjon, eller ikke gjør bruk av dem. Kan dette virkelig være tilfelle?

Det er ikke nødvendig å reise til utlandet for å finne råtne epler og usunne maktkonstellasjoner med misbruk av makt. I Norge blir de ikke avslørt, for vi har ikke korrupsjon i Norge. Bare konspirasjonsteoretikere. Tror vi. Er dette grunnen til at vi er verst i Norden?

Svindyr «belønning»

Begge aksealternativene har tilsvarende fordeler med bo- og arbeidsmarked og sparte midler for fylket. Konsekvensene av Møreaksen til «evig» tid blir at vi blir «belønnet» med en svindyr og teknologisk utdatert tunnelløsning av E39 som i hovedsak tjener et øysamfunn, som bryter med vegvesenets egne prinsipper for veibygging, og som skaper omveier for de antatt fleste.

Investeringskostnadene er bare midlertidig redusert fra 40 mrd til 24 mrd for å få starte pengebruken. Hvor lenge vil eksempelvis lange ettløpstunneler bli akseptert? Og hvor lang tid går det før vegvesenet er tilbake på sporet etter firefelts vei hele veien mellom Ålesund og Molde, som opprinnelig planlagt?

«Evigvarende» drifts- og vedlikeholdskostnader for Møreaksen er himmelvidt høyere enn for Romsdalsaksen, og har ikke vært en del av kostnadsbildet. Her gjør vi som strutsen. For vi vil ikke vite. Før det er for sent å snu.

Et øysamfunn kunne fått sin fastlandsforbindelse for en brøkdel av de aktuelle kostnadene. Vi går glipp av en rimeligere og framtidsrettet overflateløsning med et overveldende stort flertall av fordeler innen sikkerhet, trafikkavvikling, økonomi, trivsel og miljø. Dette er slikt som skjer i rettsstaten Norge. Og det skjer ikke tilfeldig. Noen har villet det slik.

Les også

Lite framtidsretta

Kommentarer til denne saken