Gå til sidens hovedinnhold

TK og klimatiltak

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

TKs leder 12. oktober omhandler Equinors klimatiltak og mener at selskapet skal innta rollen som lokomotiv for det grønne skiftet. Det som savnes er et kritisk blikk på temaet. Equinor vil investere 100 milliarder over en periode på 10 år for å redde klimaet.

Equinors mål er å kutte utslippene med 5 mill. tonn per år innen 2030. Til sammenligning absorberer norsk skog- og landbruk allerede 23 mill. tonn hvert år, som tilsvarer 37% av Norges utslipp. 1991 til 2019 økte opptak av CO2 til skog og landbruk med 56% som følge av at planter og trær vokser raskere når CO2 i luft øker. Gamle fotografier bekrefter dette objektivt, ved at man ser øyer og fjell uten skog. Dette sørger naturen for selv, helt gratis!

Verdens totale utslipp av CO2 var på 34.6 Gigatonn i 2020, mens Norges utslipp er på ca. 50 mill tonn, dvs. 1.4 promille av det totale. Hvis Equinor kutter utslipp tilsvarende det som skog- og landbruk IKKE absorberer, hadde dette redusert verdens utslipp med 1 promille. Målet er imidlertid å kutte 5 av totalt 50 mill. tonn CO2, som reduserer verdens utslipp med 0.14 promille, til en kostnad på 100 milliarder, tilsvarende 12 sykehus. Effekten på klimaet er tilnærmet lik null. At vi skal gå foran som et godt eksempel er også å overvurdere vår egen betydning, for utenfor Europa kjenner man ikke godt til hva, hvem eller hvor Norge er.

Ikke riktig

Også andre fakta forteller hvor merkelig dette er. I IPCCs siste rapport fortelles det at naturens egne utslipp av CO2 er på 440 Gtonn (milliarder tonn) og 330, Gtonn fra henholdsvis land og hav. CO2 fra forbrenning av fossilt er derfor 4.5% av de totale utslippene. I tillegg står CO2 for 20% av drivhuseffekten. Samtlige utslipp av fossilt CO2 påvirker altså 1% av drivhuseffekten (4.5% av 20%). Så skal Norge bidra med 0.14 promille av denne 1% ved å bruke 100 milliarder kroner.

Man skal også huske på at CO2 er livets gass. Uten CO2 i luften stopper vekst av alle grønne planter (mat) og trær og alt liv på jorden vil dø ut. Enkelt og greit. Det at CO2 i luften øker litt (ca 40% siden 1800-tallet) har medført den økningen av skogtilvekst som er nevnt over, men også en tilsvarende økning av matproduksjonen. Det er derfor ikke riktig at økt CO2 medfører redusert tilgang på mat.

Eksplosjonsfarlig

I lederen beskrives også hydrogen (H2) som en energikilde. Dette er feil begrep, for H2 er ikke noe som man finner i naturen og pumper opp. H2 kan lages ved hjelp av allerede tilgjengelig energi, enten gjennom elektrolyse eller gjennom reformering av naturgass, noe som blant annet gjøres på Tjeldbergodden når man lager metanol. Dette er en gammel, velkjent prosess som innebærer at 16 kg metan, 20 kg vann og tilført energi, omdannes til 8 kg H2 og 28 kg CO2. H2fra reformering er derfor ikke CO2-fritt produkt, men CO2kan fanges og graves ned som en del av prosessen, men det vil også kreve mer energi. Hvis man derimot slipper det ut, har man ingen CO2-fri hydrogen. Når H2 brukes som drivstoff får man tilbake 30% av den energien man totalt sett har brukt til å lage H2. Foreløpig er H2 ikke lett tilgjengelig. Verdens første ferge på H2, MF «Hydra», er i drift i Rogaland. Hydrogenet hentes foreløpig med dieseldrevne tankbiler fra Tyskland. En sikkerhetsmessig ulempe med hydrogen er at det er veldig eksplosjonsfarlig og molekylene er veldig små (de minste som finnes), og det er derfor fare for lekkasjer. Den første ulykken med hydrogen skjedde ved UnoX sin fyllestasjon i Sandvika i 2019.

Dette betyr ikke at man ikke skal være opptatt av miljøvern og å ta vare på kloden, men at problemene løses ikke gjennom å redusere utslipp av CO2. Men hvis man ønsker å være helt sikker, så er det fullt mulig å produsere så mye CO2-fri man vil ved å bygge kjernekraft til en langt lavere kostnad.

Hvis man ønsker å lære mer om grønn energi, anbefales følgende foredrag: Grønn energi

Kommentarer til denne saken