Regjeringen Solberg vedtok i all hast å redusere antall tingretter fra 60 til 23, og antall jordskifteretter fra 34 til 19. Beslutningen hadde utspring i domstolkommisjonens utredning fra oktober 2019, som flere fagmiljøer har stilt seg svært kritisk til. Selv om dagens struktur er annerledes enn det kommisjonen i utgangspunktet foreslo, var det kommisjonens argumentasjon som ble brukt som grunnlag for den valgte løsningen

Fra advokatmiljøer i distriktene er det hevdet at kommisjonens arbeid og vurderinger var ubalanserte og at de baserte seg på uriktige premisser. De samme fagmiljøene har pekt på at det ikke foreligger vitenskapelig grunnlag for å mene at mindre tingretter treffer dårligere beslutninger enn større. Også barnevernets bekymring om reversering av tingretter er tilbakevist. Fra barnepsykologer i distriktene er det tvert imot påpekt at reetablering kan være til barnas beste.

Lite hensyntatt

Kommisjonens arbeid, og dermed Solberg-regjeringens beslutningsgrunnlag, fokuserte mot dommeren og den enkelte domstol. De samfunnsmessige effektene av tingrettene ble i svært liten grad hensyntatt. Når kun dommeren og domstolen var i fokus, mistet kommisjonen naturlig nok det «store bildet». Flere svært viktige spørsmål som knytter seg til rettssikkerhet – og som talte imot nedlegging av lokale domstoler – ble ikke vurdert og hensyntatt, for eksempel forhold knyttet til:

* manglende stedlig ledelse og arbeidsmiljø

* «fagmiljøet» når dommerne uansett skal være på sitt rettssted

* rekrutteringen til rettsstedene

* konsekvensene for folk, og særlig de svakeste i samfunnet

* konsekvensene for næringslivet i distriktene

Må se helheten

Når vi skal gjøre endringer som berører noe så viktig som befolkningens rettssikkerhet, må alle eventuelle konsekvenser vurderes. Det holder ikke å kun se på enkeltelementer i helheten som utgjør rettsstaten!

Domstolene utgjør kun en del av rettssystemet. Advokater og jurister, for eksempel i politi og forvaltning, er en like viktig del av rettssystemet. Det er disse som tilrettelegger grunnlaget som domstolene skal fatte sine avgjørelser på. En stor del av tvistene løses utenfor domstolene, av lokale advokatmiljøer i distriktene. Advokater i distriktene har også advart mot at nedleggelser av tingretter på sikt vil føre til en forvitring av de juridiske miljøene tilknyttet de nedlagte domstolene. Dette vil svekke rettshjelpstilbudet til folk som bor i området og ramme lokalt næringsliv.

Går ut over de svakeste

Solberg-regjeringen bagatelliserte betydningen av lokale tingretter. Vi frykter at dagens struktur går ut over barna og de svakeste i samfunnet. Den største trusselen for rettsikkerheten for både barn og de svakeste i samfunnet, særlig i foreldrekonflikter, er kostnadene med å føre slike saker for retten. En reetablering av tingrettene vil sikre at kostnadene med å føre saken begrenses så langt som råd. Økt reiseavstand både for parter, vitner sakkyndig og advokat fordyrer saken, og vil klart nok gi et dårligere rettsvern for barn og svake i mindre sentrale strøk.

Rettssystem nær folk

SV skal sikre at rettsstaten ivaretar folks rettigheter! Vi ønsker et rettssystem som er nær folk, over hele landet, og som sikrer alle rettssikkerhet uavhengig av klassebakgrunn. Nedleggelsen av tingrettene innebar at samfunnsinstitusjoner innbyggerne i distriktene har nytt godt av gjennom flere hundre år, ved et pennestrøk ble borte. Dette skjedde uten at de samlede konsekvensene av reformen – i det store bildet – ble tilstrekkelig vurdert.

Reetablering av tingretter i de tilfeller der kommunen og aktørene ønsker dette, er i samsvar med SVs arbeidsprogram.

Møre og Romsdal SV mener at:

Regjeringen må reetablere tingrettene i Kristiansund, Volda og Molde.

Regjeringen må sikre og tilrettelegge for at tingrettene samarbeider, både med tanke på effektiv saksgjennomføring og kompetanse- og erfaringsutveksling.

Les også

Ja til gjenoppretting av domstolstruktur i fylket