Mellom hummer og kanari på kommunestyremøte den 8. september gjorde Senterpartiet og resten av posisjonen et veldig bra og viktig vedtak. Vi vedtok retningslinjer for tilskudd for nydyrking i landbruket. Hver gårdbruker kan få opptil 4.000 kr i støtte per dekar de nydyrker. Dette er en videreføring og utvidelse av vårt kommunale næringsfond og en del av vår plan for næringsutvikling og befolkningsvekst i Heim Kommune.

I formannskapet og kommunestyret gikk debatten inn på et blindspor. Enkelte representanter mener at gårdbrukere bør få avkorting eller må tilbakebetale deler av tilskuddet dersom man setter opp hele eller deler av driftsbygning eller bolighus på allerede eksisterende dyrkamark. Det betyr at om en gårdbruker velger å nydyrke og øke forgrunnlaget sitt, for så å investere i nye bygg, ville de fått trekk i tilskuddet fra næringsfondet. Om det hadde blitt vedtatt, ville den åpenbart offensive næringssatsingen på landbrukssiden falle i grus. Landbruksbygg har som utgangspunkt alltid en plassering som er rasjonell i forhold til beiting, daglig drift og transport. Aktive bønder gjør det de kan for å minimere nedbygging av dyrka areal.

Vekst i lokalsamfunnet

Det er nemlig slik at det er når gårdbrukeren investerer i nybygg og gjerne økning av produksjon at det skaper de største positive ringvirkningene for samfunnet. For når man bygger nytt, må man som oftest ha en betongarbeider, tømrer, elektriker og rørlegger. Det er da det skapes arbeidsplasser, og det er slik man gjennom et tilskudd til nydyrking skaper vekst i lokalsamfunnet.

Selvfølgelig vil også en tilskuddsordning for nydyrking gi oss en sterkere lokal matproduksjon og en bedre beredskap som er bra og viktig. Likevel har landbruket en fantastisk mulighet til å skape synergier med andre næringer som er vitalt for å skape et levende og bærekraftig lokalsamfunn.

Skal ikke betale tilbake

Vern og ivaretakelse av matjord er viktig, men om en gårdbruker nydyrker ti dekar og bygger ned en, så er det et plussregnskap for dyrkamark som hverken bør beskattes ekstra eller bidra til mer byråkrati for gårdbrukeren og kommunen.

Derfor skal ikke gårdbrukere betale tilbake deler av støtten de får, om de velger å bygge nye produksjon- eller bolighus.