Tilliten avhenger av gode begrunnelser

Helsedirektør Bjørn Guldvog og direktør i Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg samt helseminister Bent Høie på skype holder pressekonferanse i forbindelse med koronaviruset. (Foto: Lise Åserud / NTB scanpix)

Helsedirektør Bjørn Guldvog og direktør i Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg samt helseminister Bent Høie på skype holder pressekonferanse i forbindelse med koronaviruset. (Foto: Lise Åserud / NTB scanpix) Foto:

Av
DEL

MeningerDet er sprik mellom lokale og nasjonale retningslinjer i kampen for å stoppe spredningen av koronaviruset. Nasjonale myndigheter må ta ansvar for at det er blitt slik.

I en krisesituasjon er det, naturlig nok, en sterk forventning om at alle må slutte opp om nasjonal politikk. Like selvfølgelig må det være at den nasjonale politikken begrunnes svært nøye, og at det informeres godt nok.

Problemet til lokale myndigheter i deler av landet nord for Dovre er nok nettopp at beslutningene nasjonale myndigheter har tatt så langt ikke er tilstrekkelig begrunnet og tilsynelatende ikke reflekterer realitetene det meste av disse områdene har befunnet seg i. Dermed har flere kommuner, samt Fylkesmannen i Møre og Romsdal, gått inn for virkemidler som delvis strider mot råd fra regjeringa.

For en drøy uke siden stengte Norge ned fordi smittesituasjonen var i ferd med å komme ut av kontroll. La det være sagt - i denne situasjonen var det avgjørende å handle og å ta drastiske grep. At tiltakene 12. mars først kom to dager etter at man hadde ukontrollert smitte i Oslo-området, kan være vanskelig å forstå. Hovedpoenget er likevel at situasjonen var ganske annerledes i andre deler av landet, mens tiltakene fra nasjonalt hold var de samme. Denne mangelen på tilpassede regler er ikke mindre vanskelig å forstå. I Asia har en i stor grad lyktes med å stoppe spredningen av viruset med forskjellige målretta tiltak i ulike geografiske områder.

Det kan hende at norske tiltak er like rasjonelle, men i så fall må denne politikken begrunnes svært grundig. Den jobben har ikke regjeringa tatt alvorlig nok. At regjeringen tirsdag endret strategi fra å bremse viruset til å slå ned viruset gjør ikke behovet for å begrunne tiltakene som har blitt gjort for områder uten ukontrollert smitte mindre.

Fantes ikke smitte

12. mars var situasjonen i store deler av landet at det nesten ikke fantes smitte i det hele tatt og man hadde kontroll på hvor de smittede hadde blitt smittet. Dette gjaldt blant annet det aller meste av områdene nord for Dovre. Dette ble også diskutert i beredskapsutvalget for biologiske hendelser 12. mars der bl.a. helseministeren og statsministeren var til stede. I dette møtet skal helsedirektør Bjørn Guldvog ifølge møtereferatet ha sagt dette: «Det er områder i Norge som ikke har smitte ennå, disse kan unngå å i det hele tatt få smitten om man er våken på dette».

Høie: De som håper på en vanlig vår, blir nok skuffet

Det kan virke som nasjonale myndigheter ikke har vært våkne på dette. De har jobbet delvis i motsetning til lokale og regionale myndigheter - og nå er toget i ferd med å gå. Når det ikke fantes tegn til smitte i deler av landet, hvorfor stengte man da ned skoler og barnehager i disse områdene? Kunne en like god strategi være å hindre import av smitte, som i Asia? Hvorvidt tiltakene 12. mars burde vært forskjellige for deler av Norge med mye smitte, og deler av Norge nesten uten smitte, bør være et sentralt spørsmål i evalueringen i etterkant av denne pandemien.

Mangel på konsistens

Men dette spørsmålet handler om mer enn en evalueringen i ettertid. Mangelen på konsistens i budskap og tiltak og manglende samsvar mellom tiltak og virkeligheten nord og sør for Dovre skaper forvirring og usikkerhet. Enhetlig budskap er første bud i krisekommunikasjon. Nasjonale myndigheter må ta ansvaret for at dette ikke har fungert godt nok.

Mangelen på konsistens i tiltakene som har blitt iverksatt kommer på toppen av at nasjonale myndigheter generelt fremstår som for dårlig forberedt på situasjonen - det er mangel på utstyr, det er usikkerhet rundt tallet på intensivplasser og en rakk ikke å regne på de samfunnsøkonomiske konsekvensene av å stenge ned store deler av samfunnet før tiltaket ble iverksatt.

Det er i dette bildet beredskapsministeren avfeier lokale og regionale forsøk på å hindre smitteimport med å vise til at FHI sier det ikke har effekt. Det blir for tynt - det trengs en bedre begrunnelse.

Og til slutt. La oss ikke gjøre dette til en diskusjon om jus. Selvsagt må vedtak være lovlige. Hovedpoenget er at nasjonale myndigheters beslutninger må reflektere den situasjonen hele landet er i og de må være åpne om grunnlaget for de vurderingene de gjør. Hvis nasjonale beslutningene ikke holder, må lokale og regionale myndigheter kompensere.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags