Gå til sidens hovedinnhold

Til ungdommen

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Diktet fra Nordahl Grieg er hyppig brukt i taler for ungdom, i konfirmasjoner, skoleavslutninger og andre festtaler. Et optimistisk, fremtidsrettet dikt, skrevet for ungdommen anno 1936. Diktet beskriver et ideal der ungdom kjemper for det de tror på, for det gode og skjønne i menneskeverdet og for en bedre fremtid.

Hva har dette med Aure kommune sitt budsjett for 2021 å gjøre, spør du. Årets budsjettforslag fra rådmannen tegner en dyster fremtid for ungdommene våre. De som er framtida vår, som vi håper og tror vil komme hjem igjen til oss etter endt utdanning og etter hvert stifte familie. Fordi de husker tilbake på barndommen og ungdommen på Aure som ei god tid. Ei tid som skiller seg fra 1936 på mange måter, vi har fått det bedre på mange vis, får vi si. Vi har mange tilbud for ungdom både innen idrett og kultur på Aure, vi har et ungdomsråd som har fått tale- og møterett i kommunestyret og er aktive og engasjerte i det som skjer i kommunen.

Men dessverre har vi også ungdommer som faller utenfor. Slik vil det alltid være, men i Aure er tallene på de som faller utenfor blitt urovekkende høye. Når det gjelder frafall fra videregående skoler har Aure høye tall sammenlignet med resten av fylket. Skoleåret 19/20 hadde oppfølgingstjenesten i fylket 19 ungdommer fra Aure under oppfølging. Skoleåret 2019/20 falt 7 fra. I høst har flere elever fra Aure igjen sluttet på videregående opplæring. Her ser vi en tendens vi må sette krefter og penger inn på å snu. Den menneskelige kostnaden kan vi bare forestille oss. Det er tøft å være ungdom i dag, kanskje ikke like tøft som i 1936, men tøft på andre måter. Ikke alle har foresatte som kan være trygge ressurspersoner, det er mye som kan gå skeis for oss mennesker, det kan være sykdom, rus og andre faktorer som gjør at voksne ikke har kapasitet til å ta vare på ungdommen sin. Og noen ganger er rett og slett overgangen til hybellivet for stor til at ungdommen takler det, til tross for oppfølging hjemmefra. Vi trenger ikke en mastergrad i psykologi for å skjønne at når 15-åringer reiser på hybel, så kan livet bli snudd på hodet, særlig der det er mangel på trygge voksenpersoner som kan lose deg unna fristelser og dårlig innflytelse. Når ungdommen som sitter alene på hybelen om kveldene og grubler over det nye voksenlivet med klesvask, lekser, hvordan man skal fremstå på sosiale medier for å passe inn, er det helt kritisk at noen er der og tar imot den dagen det skjærer seg. Den dagen ungdommen ikke orker å komme på skolen fordi han eller hun er for trøtt, den kvelden han eller hun prøver stoff for første gang, den dagen da leksene igjen er helt uforståelige og ungdommen gir opp. Den dagen må noen stå der og si: «Jeg ser deg og at du har det vanskelig, men dette skal vi klare sammen».

Hjelp i overgangsfasen

Hvordan gjør vi dette da? Jo. Vi kan for eksempel bevilge penger til det nasjonale initiativet Ungdomslosen som tar sikte på å hjelpe ungdom i alderen 12-24 år som står i fare for å falle utenfor. Ungdommen får en person å forholde seg til, med et tverrfaglig team i ryggen som også vil veilede og hjelpe foresatte. Ungdomslosen kan hjelpe ungdommen inn i overgangen til videregående skole og bidra til å støtte opp under nettverket til ungdommen og styrke dette. Andre kommuner rundt i landet bruker allerede Ungdomslosen og har gode erfaringer. Som så mye annet koster dette tiltaket penger. 180.000 årlig i egenandel fra Aure kommune, staten dekker resten.

Så har vi Tjeneste for psykisk helse og rus, som i årets budsjettforslag fra rådmannen blir foreslått kuttet med 44 %, tilsvarende kr 1.120.000. I denne tjenesten ligger også arbeid direkte rettet mot ungdom som sliter. I tillegg vil ungdom bli indirekte rammet av dette kuttet, da det kan være foresatte som mister det tilbudet de trenger for å klare å følge opp familien sin på en forsvarlig måte. Over 1 million kroner spart, det mye penger, særlig i den tøffe økonomiske situasjonen Aure kommune befinner seg i nå. Vi kan jo sette det opp mot hva det koster Aure kommune å ha en ungdom i en barnevernsinstitusjon i 1 måned. Det koster 130.000 kr/måned i egenandel for kommunen. I tillegg kan man jo tenke seg at den millionen man tenker blir spart ved å kutte i psykisk helse, blir spist opp av at andre tjenester som barnevern og Nav må ta oppgavene som psykisk helse må kutte. Det blir fort ingen penger spart. Ingen penger spart, og ungdommer i krise.

Ungdommens tur

Så har vi ungdomsklubben. Eller rettere sagt, nei. Vi har ingen ungdomsklubb lenger i Aure. Selv om ungdommen selv sterkt ønsker seg en felles klubb der de kan være sammen og finne på ting. Ungdomsklubb er det heller ikke rom for i rådmannens budsjettforslag.

I år er det ungdommen sin tur. Vi er presset økonomisk, men vi har ikke råd til ikke å hjelpe ungdommene våre. De som kommer fra Mjosundet, Leira, Golmen, Lesundet, Hjortåsen og Husby. De som ble født her, og de som flyttet til kommunen litt senere i livet. Som folkevalgt ser jeg det som svært viktig å sette av nok penger til å drive forebyggende arbeid slik at så mange som mulig får hjelp til å fullføre videregående. Og jeg skal jobbe hardt for å få støtte både i mitt eget parti og resten av kommunestyregruppa for akkurat dette. Både for ungdommen sin skyld, men også for at det vil bli mye dyrere på lang sikt å ikke gjøre noe nå.

Det må også være et rom i bygda der ungdom kan samles kun med det for øyet å være sammen, spille kort og bordtennis og høre på musikk. Ikke alle driver idrett eller spiller i band. Og noen driver friidrett, men vil ha et sted å henge mens de venter på bussen hjem. Klart vi skal ha en ungdomsklubb!

«Kanskje du spør i angst

udekket, åpen

hva skal jeg kjempe med

hva er mitt våpen ?»

Hva er vårt vern mot framtida, mot at ungdommene våre faller utenfor og blir stående alene i kampen? Det er oss det. Samfunnet. Kommunen. Mye kan gjøres av foresatte, nabokjerringa, gode lærere og medmennesker, men akkurat nå trengs det penger til forebyggende tiltak. Akkurat nå skal vi i Aure kommune si til ungdommen vår: «Jeg ser deg, jeg ser at du sliter nå, men dette skal vi klare sammen. I år prioriterer vi deg».

Kommentarer til denne saken