Når en er «førstegangsreisende» blir en raskt frivillig til å skrive turreferat. Det ble en relativt lang tur for en nybegynner på oppoverski og da blir det jo flere inntrykk å fordøye. Fordelen er at en fikk litt tid til å tenke seg om mens en trakk pusten i pausene på vei oppover Kanndalen til Nordmørsskaret og videre til toppkammen på Ryssdalsnebba.

Rammen for turen kunne ikke vært bedre med tanke på været. En godværsperiode med lite vind som startet i påsken holdt grepet også denne dagen. 12 i turfølget møtte opp tidlig på Frei ved Storbakken for bærekraftig samkjøring og de resterende fire møtte opp ved parkeringen som denne gang ble nederst i Kanndalen. Veien opp mot Kanndalssetra var vasket ut under Gyda. Starten på turen ble derfor knappe 1,5 km med skiene på sekken. Snøen traff vi ved grinda før Grandsetra.

For å unngå vading over en åpen tilførselsbekk til Gaddelva ved den innerste setra, ble ruten lagt nordover og bort fra Kanndalsvegen ganske tidlig. Det bar oppover Gudleikslia i retningen mot Vardefjellet. Den gode turledelsen sørget for flere pauser etter hvert som høydemetrene økte med hyggelige påminnelser om nok drikke og lettelse i antrekket. Det trengtes for vårsola ga oss en opplevd god nordvestlandsk sommerdag. Føret var det ikke noe å utsette på, i alle fall ikke i forhold til å klatre i terrenget. Kald nok overflatesnø ga oss null klabbing og godt feste. Flere steder langs ruta, rundt 500 - 600 moh, så vi smeltede groper med bar bakke og smeltevannet fossende under et fremdeles tykt snølag. Det lover godt for flere vårskiturer i fjellene på Nordmøre og i Romsdal.

Etter en lang bue opp mot kraftlinja langs Nordmørsskaret og noen kilometer med flatt terreng, ble det en god rast og påfyll av næring ved foten av Gråfjellet. Da hadde vi gått ca. 8 km og rundt 750 høydemeter. Skifolket fikk ettersmurt nødvendig solfaktor før stigningen opp til toppen av dagens mål tok til. Litt brattere terreng ventet og det ble noe mer kryssing for å holde en grei stigningsgrad og spare krefter. Opp den siste bratta mot toppkammen begynte det å bli ganske hardt underlag og delvis isdekke. Da ble det naturlig for flere å ta de siste høydemetrene uten ski.

Etter en god pause med energipåfyll og konvertering til nedover-modus på skiene, skulle farten opp ganske mange hakk i nedturen. Sola hadde heldigvis fått tint opp et godt slush lag fra rundt 1400 moh og dette ga god mulighet for fine svinger og fart for den som ønsket det. Samme spor ble stort sett fulgt tilbake, men det var viktig å holde så høyt terreng som mulig for å unngå for mye staking og skøyting i det flate partiet før skogskjøringen tok til. Litt tung snø i skogen, men ikke vanskeligere enn at manøvreringen lot seg gjøre uten alt for mange melkesyrestopp. Etter drøye 9 timer på tur var det solblide ansikter som samlet seg på parkeringsplassen, alle fornøyde med å ha tilbakelagt ca 25 km denne fantastiske dagen.

Turledere: Turid Fossland Odin, Marit Gudmundsen. Copilot Henrik Odin.

Deltakere: Ragnhild Einset, Tor Marvin Tyrhaug, Tor Erik Amundsen, Karianne Hammervik, Gjertrud Bjørnvold, Sondre Bjørnvold, Unni Øye, Jørgen Øvrewall, Hermod Simonsen, Kristian Størseth, Reidun Stokke, Beate Iversen og Terje Bach (referent).