I helga er det 50 år siden det norske folket sa nei til EU første gang. Noen av oss husker slagordene som sikret nei-seieren den gang. «Nei til EEC og dyrtid», «Nei til salg av Norge» og vi vil styre landet sjøl. Dessverre er det slik at vi i disse dager ser resultatet av at hverken folkeavstemningen i 1972 eller 1994 er blir respektert, når kontrollen med strømmen vår er tapt.

Det var knallharde fronter i 1972, og for nei-sida føltes det som det var folket mot makta. Med unntak av Dagbladet var media massivt for medlemskap i EF, som det het, og det ble spådd katastrofe for næringslivet om vi ble stående utenfor. Det er til forveksling likt med dagens situasjon i forhold til EØS og med argumentasjonen da det ble ny avstemning i 1994.

Media er ensidige

I disse dager kappes media om å framstille det som nærmest en naturlov at vi skal betale flere kroner pr kWh for strømmen som det koster 12 øre i snitt å produsere. Da industriaksjonen og Nei til EU mandag 19. september fylte området foran Stortinget med krav om makspris på 35 -50 øre, og hele spekteret av fagbevegelsen representert, ble det knapt nok nevnt i media. Og media inklusive NRK prøver til og med å få folk til å tro at det er en solidaritetshandling å importere europeiske strømpriser til Norge på grunn av en eksport som er en dråpe av den europeiske strømmangelen. Mens folk opplever dyrtid på grunn av krigen i Ukraina, stiller media heller ikke spørsmål om det, da det på toppen av alt skal være nødvendig med renteøkninger. Vi vet hvem som eier media, og det er tydelig at det er ensretting og EU tilpasning som er på agendaen. At NRK er så lite balansert, er jo mest av alt skuffende.

Vi må ta EØS-kampen nå

Når Norge nå åpenbart har gitt bort kontrollen med landets strømforsyning og prissettingen av den, ser vi tydelig hvor uheldig EØS har slått ut for Norge. For fylkesstyret her i fylket står det klart at det må reises en kamp mot EØS og et krav om at folk må få stemme over EØS-avtalen og alt dens vesen så snart som mulig. Det betyr at nei-sida må samle kreftene igjen og ta opp kampen mot det EU-like samfunnet.

Mangler respekt for folket

Da trenger vi alle, også folk som har stemt Arbeiderpartiet, men egentlig er imot markedsliberalismen der både kapital, arbeidsfolk og nå strømmen vår skal flyte fritt. En av grunnene til det er at Arbeiderpartiet i alle år har holdt seg med en ledelse som er mer lojale mot EU-direktiv enn mot folket, og har det samme tankegodset som Høyre. Det finnes ingen respekt fra Bygdøygjengen som AP-lederne rekrutteres fra for hva partimedlemmer måtte mene. Ikke engang de 100 AP-ordførernes opprør mot Acer og mot å legge Norge inn under EUs energipolitikk, gjorde inntrykk på ledelsen i AP.

I disse dager ser vi det tydelig når arkitekten bak EØS- avtalen, Jonas Gahr Støre, opplever at han har laget ris til egen bak. Ikke engang arvesølvet vårt, de store kraftressursene, er altså unntatt fra de frie markedskreftene med det resultatet vi i dag ser på strømprisen til hjørnesteinsbedrifter og private. At det kan være noe galt med EØS-avtalen eller Acer, innrømmer han ikke.

Sp er i skvis

Det paradoksale ved dette er at Sp som er pålitelige EU-motstandere er inne i denne regjeringen, og får skylden når alt nå synes å rakne samtidig på alle områder. Siden de åpenbart har helt andre løsninger enn Ap, overlates alle problem til kommisjoner som skal utrede sakene. Slik framstår regjeringen totalt handlingslammet, og det virker som partiene som hadde løsning på alt før valget ikke lenger har en politikk.

Nei til EU mener at alle land har ansvar for å sørge for kraftforsyningen til sitt eget folk. Normalt har Norge et overskudd av kraft, som vi selvsagt kan eksportere, men vi har ikke noe moralsk ansvar for å avhjelpe EU-landenes skakkjørte energiforsyning med å tømme magasinene våre. Det monner heller ikke, og er bare en dråpe i den havarerte energipolitikken deres. En sårbar energipolitikk basert på forsyninger fra europeiske land som er i krig.

Kloden brenner og druknes

Mens hetebølger og skogbranner herjer i EU-landene er vannstanden på et kritisk nivå i elver og innsjøer i mange land i EU. Andre steder drukner folk i voldsomme regnskyll. I Norge opplever vi strømkrise i Sør-Norge, mens Vestlandet og Midt-Norge regner bort og jordbruk blir uforutsigbart. Til og med miljøvernminister Espen Barth Eide innrømmet nylig at klimaendringene synes å slå inn tidligere enn varslet. Da er det ille nok at gasseksporten vår går på høygir for å «hjelpe» EU-land. Det er virkelig en kortsiktig hjelp, men bidrar jo bare til å forverre klimaet.

Bli med i kampen

Vi oppfordrer folk til å bli med kampen mot EØS og arbeiderpartiets grasrot til å ta et opprør mot markedsliberalismen i partiet, og innse at vi må styre landet vårt selv. Si nei til direktørveldet som styrer helseforetakene og andre viktige sektorer, og sørg for at Norge beholder kontroll med vannkrafta og selvråderetten. For oss alle gjelder det at først og fremst må vi motarbeide klimaendringene og forberede oss på dem med å sikre selvforsyning og beredskap. Legg bort grådigheten og styr landet til beste for vanlig folk. Nå er det ikke EUs ideologi om fri flyt av varer og arbeidskraft som er framtida. Det er det som er problemet. Det er på tide å la folk si hva de mener om EØS-avtalen, som kan erstattes med den frihandelsavtalen vi har.

Les også

Nå selger de arvesølvet vårt

Les også

Maktesløs overfor strømeksporten