På Raudsand er der flere forkastninger, spesielt to store, og kun en av de er boret i. Boringen ble stoppet over fjellhallene, hvorfor? Ved en grundig kartlegging av vanngjennomstrømmingen, burde en ikke boret gjennom og under fjellhallene? Ifølge tiltakshaver skal det bygges fjellhaller helt til Molde, da bør en kartlegge mer enn et frimerkeareal og ikke påstå at fjell i forkastningsområder er tett uten grundige undersøkelser. I mine øyne burde hele området kjernebores.

Borerne bodde hos meg, og uttalte som følger; «dette er ikke godt fjell, og egner seg derfor ikke som deponi». Jeg forsto ikke da hva et deponi for farlig avfall var, men tenkte det var staten som satt med ansvaret. Når jeg nå i ettertid har oppdaget at farlig avfall betyr gift, er jeg både redd og sjokkert. Nå forstår jeg at vi alle må gjøre vår borgerplikt overfor kommende generasjoner.

Dersom du googler definisjonen på farlig avfall, vil du nok oppdage at dette er langt mer enn gift. Samtidig vil du finne ut mer enn det du ønsker å vite. Dette står skrevet på folkehelseinstituttet: «Helseeffekter: Farlig avfall inneholder etter sin definisjon helse- og miljøfarlige stoffer. Fra et helsemessig synspunkt er dette særlig viktig, fordi farlig avfall dermed kan medføre alvorlige forurensninger eller skader på mennesker eller dyr på grunn av sitt innhold av helse- og miljøfarlige komponenter. Helseeffektene kan ha forskjellig karakter og være karakteristisk for den forurensningskomponenten som berørte person(er) er eksponert for. Det henvises derfor til omtalen av spesifikke enkeltstoffer og kjemikaliegrupper. En del viktige forurensningskomponenter er:; Tungmetaller: Nikkel, krom, kadmium, kvikksølv, bly, -PCB, – Dioksiner, PAH, Plantevernmiddelrester, Cytostatika, Organiske løsningsmidler, Smittsomme organismer: virus (HIV, hepatitt), bakterier.»

Flere av desse miljøgiftene er bevist endrer våre gener og forårsaker sykdommer, endatil som foster er ikke du sikret. Det er desse som vil bli deponert her til evig tid og lekke ut i våre fjorder og grunnvann. Hvor er for øvrig desse farene belyst? Savner Ros-analyse og uttalelser fra kommunelege og fylkeslege. De burde jo hatt noen faglige innspill?

Hva bedriften Veidekke planlegger og presenterer for oss i dag kan endre seg, både når det gjelder avfall og bedriftseierskap. Borerne jobbet i et firma som heter Båsum Brønnboring, et firma eid av Veidekke. Er det tillitvekkende? Bukken og Havresekken? Oppdraget ble mer komplisert enn ventet, derfor måtte borefirmaet bli her lengre enn først avtalt. Kanskje var det fordi de møtte på en forkastning i borehull 4 over fjellhallene.

De fleste mineralforekomster ligger i forkastningsområder som består av oppsprukket fjell. Det er der de fleste ulike verdifulle mineralene finnes. Hele området som er tiltenkt brukt til giftdeponi, haller og overflatedeponi er ikke grundig nok undersøkt med kjerneboringer. Nå må regjering og storting, samt Direktoratet for mineralforvaltning gjøre hjemmeleksa si, være bevisst på å ikke bryte norsk og Internasjonal lov om ivaretaking av mineralressurser. De tilhører framtidige generasjoner.

Videre å påstå at fjell i et forkastningsområde er tett, blir derfor feil. Gruvearbeidere forteller om fjell som er oppsprukket og dermed lekker. Mange mistet livet og mange skadet seg der. Dette er gruvedriften med flest ras i hele Norge. På grunn av det løse fjellet i forkastningssonene, kunne arbeiderne ta ut malm med bare hendene der disse sonene befant seg. Hvorfor har ingen lyttet til de erfarne gruvearbeiderne? Kunnskapsrike gruvearbeidere som har brutt fjell under store areal på Raudsand, har de mindre lokalkunnskap enn Veidekkes betalte kulepennatleter?

Noen husker kanskje hvorfor en ville tette tunnelen på Raudsand. Vannet rant i strømmer. I 2015 når staten betalte undersøkelsen var ikke fjellet egnet. Hvorfor er fjellet plutselig egnet når Veidekke betalte undersøkelsen? Hvorfor har så plutselig fjellet blitt tett? Hvorfor ble flere rapporter, mellom annet borehullsleggingene, unndratt offentlighet til etter høringsfristen på konsekvensutredningen gikk ut? De ble først offentlige etter en diskusjon jeg hadde med Harald Storvik på Facebook, hvor jeg refererte til Grunnlovens miljøparagraf §112.

Hvorfor kan vi ikke følge Baselkonvensjonen? Den sier at avfallet skal resirkuleres og deponeres der det oppstår og nærmest mulig kunder som kan bruke produktene etter resirkulering. Da snakker vi om sirkulærøkonomi, så her er Raudsand ikke lengre egnet. Når det gjelder overflatedeponiene vil alle miljøgifter bli vasket av regnvann ned i forkastningene. Naturens lover sier at alt til slutt ender i grunnvannet og i fjordene. På geofag på NTNU i Trondheim lærer studentene at ingen vet hvor grunnvannet forflytter seg, men de vet at det går i forkastninger, i alle retninger. Raudsand er en del av Møre-Trøndelag forkastningskomplekset, som kan sammenliknes med et spindelvevsnett av oppsprukket fjell.

Den strekker seg fra Stadt, gjennom Møre og Romsdal, og helt til og med Trøndelag. Miljøgiftene vil til slutt ende opp i Langfjorden, Sunndalsfjorden samt Tingvollfjorden. Havstrømmene som delvis går inn i fjordene med en hastighet opp mot 2 km i timen enkelte steder på inntil 30 meters dyp, tar så med seg miljøgiftene både i sørlig og nordlig retning langs kysten. Altså en spredning langs hele kysten til evig tid. Hvorfor leke med sikkerheten til vårt grunnvann? Ta en kikk på andre land sitt fokus på grunnvann.

Nestlé prøver å få rettigheter på rene grunnvannsreservoar over hele verden, hvorfor? Bør vi ikke heller bruke føre-var prinsippet for deponering av farlig avfall? En plass må et giftdeponi ligge, ja, men ikke på den verst tenkelige lokaliteten. Gift og annet farlig avfall bør ligge langt unna forkastninger og lagres tørt, slik at det aldri blir noen risiko for at det ender i næringskjeden.

Når det gjelder jordskjelv, har det vært flere gjennom tidene, det siste var i år 2018. 11 januar 2016 var episenteret for et jordskjelv på Heggem i Gjemnes, ikke mange kilometer fra Raudsand. Veidekke henviser til rapporter som antar at det ikke er fare for jordskjelv. På NGU jobber geolog Gro Sandøy, hun skrev sin masteroppgave om Tjellafonna som hun trodde ikke var forårsaket av jordskjelv. Det hun ikke visste da, var at det på samme tidspunkt gikk et ras på Silseth i Gjemnes (kilde: Gerhard Schönning). Beskrivelsene omkring hendelsene kan tyde på jordskjelv. I årene 1755 -1757 har sogneprest Strømme omtalt flere jordskjelv på Møre. Kommentaren til Gro var at kanskje burde masteroppgaven vært omskrevet. Alle vet at jordskjelvbevegelser skjer i forkastninger/mellom jordplater. Så når vi i Norge har nok fjell og nok områder som tilfredsstiller kravene for et tett, tørt deponi; jevnfør Iddefjordsgranitt. Iddefjordsgranitt finner vi på østlandet, i nærhet der hvor avfallet produseres. Hvorfor ikke benytte denne bergarten?

Hadde de kunnet resirkulert så mye, hvorfor er det da store behov for overflatedeponi og fjellhaller? Sannheten om Halosep er at om dette vært så bra, så ville alle industriland i Europa kjøpt det. Ingen andre enn politikere i Nesset og Molde vil ha det. Arbeidsplasser? Ja, for en kort periode, men hva med generasjonsarbeidsplassene som forsvinner? Hvem vil ha mat og være turist I området der Europas største giftdeponi vil være lokalisert?

Når fjellet er fullt av gift over og under, hvem skal da betale driftskostnadene for overvåking, pumper og ventilasjon? Hva skjer når kassen er tom? 30 års etterdrift, hva med årene etter, eller om det går konkurs? For ikke å snakke om sannsynligheten for at firmaet som da driver er registrert i et skatteparadis? Firmaet Veidekke som har sin ekspertise innen asfalt og anlegg, får nå dekke til Europas største vanadiumforekomst med giftig avfall. De har fått styre, og underveis endre premissene for utredningen; hva som skal deponeres, mengder, og hvordan det skal sikres.

Planene har endret seg hele tiden, men husk det startet med et Nasjonalt deponi som skal bli til et Internasjonalt deponi.

Hva blir konsekvensene når gifter som tidligere nevnt lekker ut I vår næringskjede til evig tid? Skal vi gi videre fjell fulle av gift, ødelagte fjorder, og grunnvann? La generasjonene etter oss arve grønne verdier, fjorder som gir oss ren mat, og la våre etterkommere være garantert rent vann fritt for alle helseskadelige miljøgifter.

Husk å stemme rett til høsten, det er den eneste måten nå, å vise vi tar miljøet og generasjonene etter oss på alvor.