«Det verste vi kan gjøre er å vedta noe stort og fancy som vi verken har penger eller folk til å drive», sa kommunalsjef Siv Iren Stormo Andersson i hovedutvalget for helse og omsorgs møte for noen dager siden. Denne advarselen ble blankt avvist av flertallet i utvalget som stemte for å bygge et sykehjem for 150 pasienter på Gomalandet.

Det synes jeg er beklagelig fordi de tanker som var presentert i møtet var gode nok til at man nå må ta en tenkepause for å få klarlagt om de nye alternativene som var nevnt er gjennomførbare og fremfor alt om de kan bidra til å fremskynde gjennomføringen av planene om 150 nye sykehjemsplasser, et prosjekt som alle tydeligvis er enige om.

Gal prioritering

Det første som må gjøres er å løse opp forbindelsen mellom denne viktige saken og den urealistiske forventningen noen har om å spare penger ved å rive fire skoler og bygge to nye. Denne enorme investeringen, til minimal nytte og til maksimal fremtidig utgift, skal gjennomføres før sykehjemsplassene blir bygget. Det er etter mitt skjønn en fullstendig gal prioritering.

Færre barn i skolealder

Noen av deltagerne i debatten har tydeligvis ikke fått med seg at tallet på syke gamle mennesker øker, mens tallet på barn i skolealderen går sterkt tilbake.

For øvrig må jeg si at jeg synes det er interessant det som ble uttalt av kommunalsjefen om et bedre samarbeid mellom sykehjem og sykehus. Her er det nye tanker som kan skape muligheter for en totalt sett bedre ordning for syke mennesker, uansett alder.

Verdighet

Start med å undersøke muligheter for en geriatrisk avdeling. Og så må man ikke gi opp etter det første nei-et. Jeg er overbevist om at det vil skje endringer om noen år. Gamle syke mennesker egner seg ikke som kasteballer mellom helseetater. Dette er viktige spørsmål som betyr mer enn den medisinske behandling – det har svært mye med verdighet å gjøre.

Les også

Sykehjem på barnehjemstomta er den raskeste løsningen

Les også

Må bygge sykehjem for framtidens behov

Les også

Skole vs. omsorg