Sykehusstrid i koronatider

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Jeg deler tiden mellom Kristiansund og Bærum, så jeg opplever Kristiansund både utenfra og innenfra. Det har vært interessant å følge sykehusstriden i regionen både herfra og gjennom annen norsk presse. Helseregionen ønsket tydeligvis å samle så mye som mulig i et nytt og kostbart bygg i Molde, selv om flere av sykehusprosessene kan spres til flere enheter og utnytte de sykehusenhetene som allerede finnes.

Pandemi-situasjonen har lært mange bedrifter, som har ansatte på flere lokasjoner med behov for tett samarbeid, at moderne IKT-verktøy og prosjektprosesser kan brukes for å oppnå effektivt samarbeid på tvers av fysiske lokasjoner uten å fysisk møtes. Sykehusene kan bli bedre på å ta i bruk IKT-verktøy og prosjektprosesser for et tettere og mer real-tids samarbeid på tvers av fysiske lokasjoner. Dette vil også bidra til en nærhet av de medisinske prosessene til befolkningen, som ikke minst vil være av stor verdi for pasientene.

SNR: Optimalisert forprosjekt fortsatt 176 millioner over rammen: – Økonomien er krevende

Vi er inne i en pandemi-siituasjon som er krevende for sykehusene, og selvsagt for oss alle. Sykehusene har heldigvis kapasitet til å håndtere viruspasientene, men ofte på bekostning av andre pasientgrupper. Norge var på alle måter uforberedt på at en pandemi kunne ramme oss og utfordre vårt helsesystem. Sykehusene hadde ikke beredskapslagre av nødvendig klinisk utstyr, og planer for håndteringen av pandemien ble skapt mens man allerede var dypt inne i den. Mange pasientgrupper ble nedprioritert i forhold til koronapasientene, dette var en uheldig konsekvens. I Bærum ble kreftpasientene flyttet fra Bærum sykehus til Martina Hansen sykehuset, spesialsykehus for revmatologi og ortopedi, for å kunne håndtere korona pasientene på Bærum sykehus. En opplagt konsekvens var at ortopedi- og revmatologipasientgruppen fikk et dårligere tilbud.

Baklengs inn i fremtiden?

Jeg hørte på nyhetene sist uke at budsjettet for det nye sykehuset i Molde fortsatt har en planlagt kost over budsjett, nær 200 millioner. Offentlige prosjekter er jo kjent for å ikke holde seg innenfor budsjettene, så det er nok en sannsynlighet for at selv dette beløpet ikke er nok. Er dette prosjektet et eksempel på at vi går baklengs inn i fremtiden?

Noen viktige spørsmål:

• Hvordan er håndteringen av fremtidige pandemisituasjoner, som fort kan bli langt verre enn den pågående, planlagt inn i den nye sykehusinfrastrukturen?

• Bør man ikke vurdere bruk av avansert IKT og andre moderne samarbeidsprosesser for å få en mer distribuert sykehusinfrastruktur, utnytte de sykehusene vi allerede har? Teknologiene og løsningene finnes!

Oljeprisen er under 40 dollar fatet, og få ser priser igjen over 100 dollar, så vi bør på alle måter tenke nytt når vi planlegger store og kostbare offentlige prosjekter med stor sannsynlighet for budsjett sprekk ... godt helsestell er ikke alltid avhengig av nye dyre bygg.

McKinsey har laget en interessant rapport om «virtual health», som tar opp hvordan koronapandemien utfordrer mange av de klassiske oppfatningene. Kanskje læringen fra koronapandemien og de teknologiske mulighetene vi har fremover bør få oss til å tenke nytt? Vi bør utfordre politikere med sentraliserte palass-ambisjoner, og som driver frem prosjekter som typisk sprekker budsjettene. Kanskje bør vi bedre utnytte de fasilitetene vi allerede har og gi de nødvendig oppgradering med bedre resultat for den enkelte!

(https://www.mckinsey.com/industries/healthcare-systems-and-services/our-insights/virtual-health-a-look-at-the-next-frontier-of-care-delivery?cid=other-eml-alt-mip-mck&hlkid=ebba626284524276b47e6267ae40f479&hctky=9575004&hdpid=c61d8de7-79cc-469b-90f1-b6c2612ada8f )

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken