Bretter opp ermene foran Høie-høringen

Artikkelen er over 2 år gammel

- Det har utviklet seg en situasjon i det norske storting der folk verken sier sannheten eller juger, mener Per Olaf Lundteigen.

DEL

Mandag formiddag var Sp-medlemmet av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite på besøk i en fullsatt bystyresal i Kristiansund, sammen med partiets første nestleder i helse- og sosialkomiteen Kjersti Toppe og den lokale stortingsrepresentanten Jenny Klinge.

Mens frustrerte sykehusvelgere forteller på Facebook at de har meldt seg inn i Sp og kommuneledelsen glimret med sitt fravær under stortingsbesøket, høstet Lundteigen stående applaus for sitt avsluttende innlegg. Det er ikke akkurat vanlig i bystyresalen, som tidligere varaordfører Maritta Ohrstrand tørt bemerket.

- Ukultur

Per Olaf Lundteigen er lei av politikere som «verken sier sannheten eller lyver». I sine siste syv spørsmål til  Bent Høie har komiteen gjort ham oppmerksom på at han ble spurt fire ganger i Stortinget før han fortalte sannheten til komiteen om hvordan han hadde uttrykt et ønske om et sykehus på Hjelset.

- Forklaringen hans på dette er interessant, sa Jenny Klinge, som var først ute med å stille spørsmål til Høie.

- Det er første bud at man kommer bort i fra denne ukulturen. Jeg skal medvirke til å rydde opp, men det er ikke så lett da det ikke er alle som er glade i det, sa Lundteigen.

Les også: – Ingen grenser hva statsråden kan gjøre for å få det som han vil

Mest opptatt av myndighetsutøvelse

Han ba folk være kritiske og lese dokumentene flere ganger for å finsikte formuleringer som kunne ha ulike betydninger. Som eksempel nevnte han ordet «vektlagt», sist brukt av helseministeren i foretaksprotokollen i sin begrunnelse for å plassere nytt sykehus på Hjelset.

- Det står ikke mye eller lite vektlagt, påpekte Lundteigen.

Han merket seg innlegg fra både Ralph Herter og Ingunn Golmen om at tilliten var ødelagt, men snakket mye om hva kontroll- og konstitusjonskomiteen var mest opptatt av: statsråden og hans myndighetsutøvelse.

Bruk eller misbruk?

- Du har tidligere brukt ord som maktbruk og maktmisbruk. Hvor går skillet i denne saken?

- I denne saken går skillet ved om loven er brutt eller ikke. Det er jo lov til å bruke politisk makt. Det høres brutalt ut, men det er jo faktum når det er flertall og mindretall. Men man kan ikke bruke makt på tvers av loven. Dersom en statsråd har brutt loven, så er det statsråden som må vurdere om han skal fortsette som statsråd. Hvis ikke statsråden selv forstår at han enten må beklage det overfor Stortinget eller tre tilbake hvis en har brutt loven, så er jo statsråden ute i et stort uføre, sa Lundteigen.

- Så det er maktbruk å bytte ut en styreleder, men har det skjedd på ulovlig vis så er det maktmisbruk?

- Ja, det som er klargjort er jo at statsråden ba styreleder i Helse Midt om å skifte ut sin administrerende direktør, og det ville ikke styreleder gjøre. Og da har tydeligvis statsråden stilt styreleder Holte overfor det valget enten så går du av frivillig eller så avsetter jeg deg. Og det er jo ganske spesielt når heller ikke det brevet som lå til grunn for statsrådens mening var kjent for styret før statsråden hadde konkludert, sier Lundteigen

Han svarer et klart ja på spørsmål om han mener styrene ikke har hatt den nødvendige frihet til å ta en selvstendig beslutning i saken.

- Det er helt tydelig at her har det blitt endringer i styret ut i fra hva folk har stått for, og det er ikke slik det skal være.

Saken kan bli fulgt opp

På spørsmål fra tidligere ordfører Dagfinn Ripnes understreket han at Hjelset-vedtaket ikke var kontroll- og konstitusjonskomiteens bord.

- Vår innstilling kommer til å bli behandlet av Stortinget. Det er anledning for å fremme forslag i den forbindelse, men den som ikke forholder seg til kontroll- og konstitusjonsmessige vil da neppe få flertall for disse, sa Lundteigen. 

Det betyr imidlertid ikke at beslutningen ikke vil være en sak for Stortinget. Lundteigen mente det ikke er unaturlig at saken blir fulgt opp av helse- og sosialkomiteen og fikk støtte av komiteens nestleder Kjersti Toppe fra Hordaland.

- Vi får ikke disse sakene på vårt bord. Jeg må lese protokollen i helseforetaket for å se om jeg kan holde mine valgløfter. Den nasjonale sykehusplanen som kommer til høsten, vil heller ikke være detaljert, slik at det fortsatt vil være foretaksstyrene som skal bestemme. Uansett må de ha tillit i befolkningen. Uten legitimitet vil ikke dette sykehuset kunne bygges, og det må Høie ta inn over seg. Det er veldig sterkt for meg å oppleve hvordan denne prosessen er blitt kjørt, men vi har også andre eksempler. Vi vet fra andre steder i landet at det er skjulte planer om ett akuttsykehus i hver helseregion, sa Toppe.

Artikkeltags