Sykehushistorien – historien om å rette baker for smed

Det er ikke HMR eller Sykehusbygg som bør komme i et dårlig lys fordi byggingen av SNR ennå ikke har kommet i gang. Det er helseministeren som har pålagt de å holde seg innenfor kostnadsrammen, skriver Rasmus Rasmussen.

Det er ikke HMR eller Sykehusbygg som bør komme i et dårlig lys fordi byggingen av SNR ennå ikke har kommet i gang. Det er helseministeren som har pålagt de å holde seg innenfor kostnadsrammen, skriver Rasmus Rasmussen. Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Richard Nergaard i Romsdals Budstikke (lenke bak betalingsmur: https://www.rbnett.no/nyheter/2020/12/30/Sjukehusgnierne-og-Gulldassen-23242968.ece) har en meget treffende beskrivelse av sykehushistorien de siste par årene – en tragedie der kostnadsrammen for fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal (SNR) på Hjelset har vært altoverskyggende. Men hvem er det som har ansvaret for dette?

På samme måte som den gang Nye Molde Sykehus på Eikrem ble stoppet av helseminister Strøm-Erichsen (Ap) i 2010, har det i ettertid versert ulike forklaringer – de som feiret med champagne har sin egen versjon. Noen av de som fikk sitt ønske om fellessykehus oppfylt av helseminister Støre (Ap) i 2011 har på samme måte etter lokaliseringsvedtaket til helseminister Høie (H) i 2014 en helt annen historie å fortelle nå enn den de fortalte da de kjempet for fellessykehus. En studie i slike uvirkelige historiebeskrivelser finner en på nettportalen KSU.NO, eksempelvis Asmund Kristoffersen sitt innlegg «Er det MULIG med DEN forhistoria?» (https://ksu.no/artikler/leserinnlegg/105096-er-det-mulig-med-den-forhistoria)

Fokus nå er historien om hvorfor Helse Møre og Romsdal (HMR) ved starten av 2021 ennå ikke har kommet i gang med byggingen, etter vedtaket fra 2014 om å bygge fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal på Hjelset.

Helseminister Høie (H) står fast på at det er de regionale helseforetakene som har ansvar for sine byggeprosjekter. Her har Helse Midt-Norge (HMN) gitt Helse Møre og Romsdal (HMR) i oppdrag å realisere SNR. Syndebukkene for de stadige utsettelsene av byggestart er tilsynelatende Helse Møre og Romsdal samt Sykehusbygg, som er Helsedepartementets (HOD) eget helseforetak med eneste oppgave å bygge nye sykehus.

Umulig kattepine

Men både HMR og Sykehusbygg er låst til den vedtatte kostnadsrammen for SNR. En kostnadsramme som synes å ha sin opprinnelse fra tidligere direktør Astrid Eidsvik i HMR sin Idefaserapport fra 2014. Denne kostnadsrammen ble så vedtatt i HMN, og var grunnlaget for Stortinget sitt lån til HMN for SNR.

Da kostnadsrammen sprakk i første anbudsrunde, viste en rapport fra konsulentselskapet Metier at det manglet mellom 300 og 500 millioner kroner for å kunne realisere fellessjukehuset. Likevel anbefalte daværende direktør Espen Remme i HMR å kjøre sjukehusprosjektet videre, og styret ledet av Ingve Theodorsen vedtok i et styremøte 24. januar 2019 å fortsette planleggingen og lyse prosjektet ut på anbud, med samme kostnadsramme.

Dette er velkjent, både hos HMN, HOD og helseministeren. Like fullt fortsetter de bevisst å sette HMR og Sykehusbygg i en umulig kattepine ved å kreve at denne kostnadsrammen skal holdes. «Ramma er vedtatt, og den forventer vi at Sjukehuset Nordmøre og Romsdal skal holde, sier toppsjef Stig A. Slørdahl i Helse Midt-Norge.» (RB 22.10.2020). Helseminister Bent Høie (H) fulgte opp senest 17.12.2020, og roste styret i HMR for at de forholder seg til de økonomiske rammene.

Urimelig å bli hengt ut

HMR og Sykehusbygg har altså forholdt seg til sine oppdragsgivere og holdt seg innenfor den tilmålte rammen. Da er det helt urimelig å henge de ut for å følge de krav de er pålagt å følge. Det er ikke Sykehusbygg og SNR som kommer i et dårlig lys i sammenligningen med Statens Vegvesen sitt toalett til kr. 300.000 pr. kvadratmeter, ved en turistvei i Troms.

Det er heller ikke HMR eller Sykehusbygg som bør komme i et dårlig lys fordi byggingen av SNR ennå ikke har kommet i gang. Det er helseministeren som har pålagt de å holde seg innenfor kostnadsrammen. Slik sett gjør også direktør Slørdahl i HMN kun jobben sin. Helseminister Høie (H) vet at de som ønsker å stoppe SNR kun trenger å vise til røde tall. Det vil gå for langt å beskrive hvem som ser seg tjent med å stoppe SNR, men en beskrivelse finnes her: https://www.tk.no/helseforetakene-og-dets-parasitter/o/5-51-912465. Og så lenge kostnadsrammen mangler en halv milliard vil det fortsatt være røde tall.

De mer prosaiske kan mimre litt om Alf Prøysens «Den skyldige», når det gjelder å peke på hvem som har ansvaret. Prøysen utpekte snekkeren som den skyldige, fordi han bygget stigen av råtne bord. For SNR er det ikke snakk om en råtten stige, men en kostnadsramme som er kr. 500 mill. for liten. Kostnadsrammen har sitt opphav fra tidligere direktør Astrid Eidsvik i HMR, men det er helseminister Bent Høie (H) som hele tiden krever at alle benytter den samme råtne stigen.

Skaper ikke tillit

Til slutt en annen tankevekker. Det er ikke tillitsskapende at flertallet på Stortinget påla helseforetaket å drifte to fødeavdelinger, og dermed påtvinger HMR ekstra store driftskostnader, mens de samme politikerne tilsynelatende ikke vil bidra med mer investeringsmidler til et nytt sykehus på Hjelset. Et sykehus som åpenbart er underfinansiert - en underfinansiering som gir god grunn for manglende tillit. Om det ikke er noen som ønsker SNR stoppet, og derfor er tilfreds med røde tall, så skulle det nå være en unison oppslutning ikke bare fra Romsdal, men også fra Sunnmøre og Nordmøre samt Trøndelag, for å øke finansieringen av fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal på Hjelset. En slik oppslutning finnes ikke – heller ikke fra helseministeren? Denne er fortsatt aktuell: https://www.rbnett.no/meninger/2020/11/29/Bytt-ut-Bunadsgeriljaen-med-et-Fredskorps-23078360.ece

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken