Gå til sidens hovedinnhold

SV-skolen: Frykt ikke, Erna

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Solberg melder i VG 21.august at hun frykter SV-skolen fordi partiet vil

• fjerne fraværsgrensenfjerne karakterene i orden og oppførsel

• bruke store penger på skolemat.

• redusere læringstrykket

• ha forsøk med karakterfri 8. klasse.

• ha færre tester og fjerning av PISA-prøvene.

• rokke ved eksamen ved å innføre «alternative vurderingsformer»

• fjerne firerkravet i matematikk på lærerutdanningen.

Jeg har jobbet som lærer i videregående skole i hele Ernas statsministerperiode og har møtt mange skolefolk, og jeg kan ikke komme på én som har ment at utviklinga i skolen fra 2013 til i dag har gått riktig vei. Ikke en eneste én.

Ikke så gode

Av punktene Solberg lister opp, er jeg tilbøyelig til å være enig med henne om at to av SVs forslag ikke nødvendigvis er så gode. Det gjelder fraværsgrensa og karakter i orden og oppførsel. Likevel er begge disse utvilsomt områder der man bør vurdere endringer fra dagens praksis.

Fraværsgrensa får ned det totale elevfraværet, og det er bra, men spørsmålet er effekten for elever som sliter med sammensatte problemer som gjerne har sin opprinnelse utenfor skolen. Som tommelfinger-regel, så kan man si at 90 prosent av alt elevfravær kommer fra 10 prosent av elevene. Så det interessante spørsmålet er om dagens fraværsgrense ivaretar disse 10 prosentene og hjelper dem til å være mer på skolen, eller om rigiditeten med en fast prosentgrense heller vil føre til at flere elever i denne gruppa faktisk faller fra?

Orden og atferd

Når det gjelder orden og atferd, så indikerer resultatene av prøveprosjektet i Rogaland at SV er inne på noe. Jeg er likevel noe skeptisk i å frata lærerne en av få sanksjonsmuligheter vi har for å håndheve skolereglene, uten at dette erstattes med ordninger som er tilsvarende effektive. Det er ingen tvil om at det hovedsakelig er unødvendig å sanksjonere elever om man jobber godt med lærer-elev relasjoner og klassemiljø, men er det i alle tilfeller nok å drive «samtaler og veiledning»?

Når det gjelder skolemat, så bruker Solberg en misvisende betegnelse når hun mener SV vil bruke store penger på innfasing av skolemat i ungdomsskolen. I SVs alternative statsbudsjett er det avsatt 140 millioner til dette formålet. For en vanlig husholdning er dette er et stort beløp, men når vi snakker om utgiftene til Norge – som i regjeringens statsbudsjett beregnes til 1.515 milliarder – så er dette på ingen måte store penger. Når vi samtidig gjennom forskning vet at næringsinntak påvirker trivsel, konsentrasjon og læring, så innbyr ikke forslaget om å prøve ut en skolematsordning til særlig frykt.

Variert skolehverdag

SV har ikke programfesta redusert læringstrykk, så jeg må anta at Solberg tolker det at SV vil fremme en mer praktisk og variert skolehverdag, samt ha mer fysisk aktivitet, som noe som vil redusere læringstrykket. Jeg må innrømme at jeg fortsatt ikke har lest forskning innen læring, psykisk helse, fysisk trening eller utvikling av kreativitet som deler Ernas frykt for SVs målsetting her vis-a-vis elevenes læringsutbytte.

Når det gjelder SVs forslag angående vurdering i skolen, så kan jeg fullt ut berolige vår skremte statsminister. Et forsøk på karakterfri 8. klasse – med unntak for avgangsfag (som Erna må ha glemt å nevne) – kan være fruktbart for å vurdere en eventuell forbedring av vurderingssystemet i norsk skole.

At man skal ha færre tester i skolen er det stor enighet om blant lærere og forskere. Både elever og lærere ønsker en skole med redusert tids- og vurderingspress – og det er ingen grunn til å tro at høy frekvens av standardisert testing eller tradisjonelle prøver bidrar til at elevene vil lære mer – snarere tvert imot.

Tid og krefter

Slik testing bruker tid og krefter som vi lærere og elevene kunne brukt til mer fruktbart lærings- og vurderingsarbeid. Jeg foreslår derfor at Erna tar oppfordringen fra Steffen Handal fra i fjor om at «I Høyre bør man være litt mer ydmyk og lytte til hva forskere og fagfolk sier».

Dette gjelder også partiets syn på dagens eksamenssystem, som i kjølvannet av Fagfornyelsen er overmodent for revisjon. Det begynner også å bli noen år siden vi som er opptatt av skole, ble noe skeptiske til PISA-testene. For eksempel Svein Sjøbergs innvendinger mot validitet, analyse og tolkning av tallene er gode og grundige. Hovedproblemet er diskrepansen mellom hva testen egentlig måler og statusen den har fått i det politiske Norge; som det definitive svaret på status for elevenes læring i norsk skole. Siden det har vist seg vanskelig å lære politikere noe i denne forbindelse, så bør nok testen skrotes.

Prestisje

4-kravet i lærerutdanningen må være noe det har gått prestisje i for Høyre, for ingen andre er tilsynelatende enige med dem. En ting er at skal man bli lærer i andre fag enn matte, så har mattekarakteren ingenting å si. En annen er at hvis man skal heve de faglige forutsetningen til studentene som tas inn, så vil en generell snittgrense være mer formålstjenlig. En tredje er at mange ikke er modne nok til å bli gode i matematikk som tenåringer. Det er et komplekst fag som krever en arbeidsinnsats og en læringsvilje en del VGO-elever ikke er klare for. Dette betyr ikke at denne betydelige elevgruppa ikke vil være i stand til å bli gode i matte senere i livet.

Samlet sett er det altså ingen grunn for Solberg til å frykte SV-skolen. Det er all grunn til å tro – basert på et solid fundament av pedagogisk praksis og forskning – at elevene våre vil trives bedre og lære mer i en skole basert på SVs program enn tilfellet er under dagens regjering.

Kommentarer til denne saken