Massedød av laksesild

Slik så fjæra i området ved Bøbrua ut søndag kveld. Foto: Leif K. Bøe

Slik så fjæra i området ved Bøbrua ut søndag kveld. Foto: Leif K. Bøe

Artikkelen er over 3 år gammel

Kan skyldes for stor stamme i fjordene.

DEL

Flere tusen død småfisk ble søndag skyllet opp på land ved Bøbrua i Bøfjorden. Beboerne i området fryktet at det skyldtes forurensning, men med stor sannsynlighet er det en naturlig årsak til fiskedøden. Det mener i alle fall orsker Otte Bjelland ved Havforskningsinstituttet i Bergen.

Det er andre gang på under en måned at det er konstatert slik massedød i fjorder i Møre og Romsdal.

Første gang var den 20. april da fisker Yngve Steen ifølge Romsdals Budstikke fant et kilometerlang belte med død småfisk ved Sekken.

Også den gang kunne Bjelland slå fast at det dreide seg om laksesild. Det er her snakk om fullt utvokst fisk, og ikke yngel, den beskjedne størrelsen tatt i betraktning.

Det er interessant at dette skjer to ganger på kort tid, innenfor relativt beskjedne avstander, mener Bjelland, som mener en mulig årsak til fiskedøden er at bestanden i fjordene på Nordvestlandet har blitt for stor.

Lever på dypt vann

Men det er også flere andre mulige årsaker enn overpopulasjon. Laksesilda lever normalt i dypt vann. Ikke uvanlig er den å finne på dyp mellom 200 og 250 meter. Men en gang i døgnet er den helt oppe i overflaten. Dersom strømningsforholdene har medført at den har blitt ført inn på grunnere vann, kan dette gi fisken problemer. Blant annet på grunn av større andel ferskvann.

- I Romsdal forsto jeg det slik at fisken var funnet i en grunnere fjordarm av en dyp fjord, men jeg kjenner ikke forholdene i Bøfjorden, sier Bjelland til Tidens Krav.

- Kan den ha blitt jaget av for eksempel spekkhogger, som det har vært en del av på Nordvestlandet?

- For spekkhoggeren ville den vært for liten. Skulle den blitt jaget av hval, måtte det være av vågehval eller andre som filtrerer.

Bjelland utelukker imidlertid ikke at laksesilda kan ha blitt jaget i døden. «Synderne» er da mer sannsynlig sei eller lyr.

Kan ikke utelukke menneskelig aktivitet

Helt sikker kan ikke Bjelland være på at fiskedøden ikke er menneskeskapt. Blant annet nevner han seismisk skyting som noe som kunne ha utløst tilfeller som dette.

- Men det skulle vel godt gjøres om det foregår i to fjorder så nær hverandre på så kort tid, sier Bjelland, som i første omgang heller til at fiskedøden er naturlig.

- Vi tenkte at den kan ha vært utsatt for et utslipp av noe slag, sier Leif K. Bøe, som fikk se fisken da han kjørte over Bøbrua søndag kveld. Han hadde også snakket med ei som sto og fisket da den døde fisken kom drivende som et flak. For dem begge ga dette umiddelbart grunn til bekymring.

Samtidig er det lite i området som man kunne tenke seg fikk slike konsekvenser om det havnet i sjøen. Og det synes som om det kun er laksesild som er rammet. Noe som styrker forsker Otte Bjelland sin teori om at det handler om et naturlig fenomen.

Fakta om laksesild

Kjennetegn: 

Laksesilda har store skjell som lett detter av ved berøring. Munnen har et utpreget underbitt. Store øyne og sammentrykt kropp fra sidene. På nedre del av kroppen har den tydelige lysorganer. Rygg- og gattfinner er plassert langt bak på kroppen og sitter ovenfor hverandre.

Finnestråler i 1. ryggfinne: 0 piggstråler, 9-12 bløtstråler
Finnestråler i 2. ryggfinne: 0 piggstråler, 7 bløtstråler
Finnestråler i gattfinner: 0 piggstråler, 19-28 bløtstråler
Finnestråler i brystfinne: 0 piggstråler, 16-19 bløtstråler
Finnestråler i bukfinne: 0 piggstråler, 6-7 bløtstråler
Ryggvirvler: 33-35
Gjellegitterstaver (totalt): 21-31

Biologi: 

Laksesilda er en vertikalvandrende fisk som står høyt i vannet på natten og foretar vandringer ned mot flere hundre meters dyp om dagen. I Nordnorge kan man påtreffe laksesilda stasjonert i alle vannlag fra overflaten og ned til 700 meters dyp i sommertiden. Laksesild er påvist ned til 1500 metrs dyp. Føden består hovedsakelig av pelagiske krepsdyr som hoppekreps og krill. Ungfisker inntar mest hoppekreps v slekten Calanus i norske farvann. Gyting foregår i mars-september, og hunnen legger da 200-500 egg. Laksesilda er gytemoden når det er ett år gammel.

Arten bli opptil 8 cm lang og 4 år gammel.

Utnyttelse: 

Ingen kommersiell utnyttelse.

Sportsfiske: 

Arten har ingen interesse som sportsfisk.

Utbredelse: 

Utbredt over store deler av Atlanterhavet fra 5° sør og nord til Barentshavet. Finnes også i det sørvestlige Stillehavet og Magellanstredet.

Kilde: fiskipedia.no

Artikkeltags