Prisveksten har steget raskt de siste månedene og har vært betydelig høyere enn ventet. Arbeidsmarkedet er stramt, men det er nå tydelige tegn til at økonomien kjøler seg ned. Mindre press i økonomien vil etter hvert bidra til at prisveksten avtar, skriver Norges Bank.

– Prisveksten er klart over målet vårt på 2 prosent, og det er utsikter til at den holder seg høy lenger enn tidligere anslått. Vi setter opp renten for å dempe prisveksten, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Trolig ny økning i november

– Mange får en strammere økonomi når prisene øker raskt samtidig som renten settes opp. Men ved å heve renten raskere nå, reduserer vi risikoen for at prisveksten fester seg på et høyt nivå. Dermed reduseres også behovet for å sette renten mye opp senere, sier hun.

Sannsynligvis kommer det en ny renteheving i november, opplyser sentralbanken.

– I løpet av det siste året er styringsrenten satt opp fra null til 2,25 prosent. Pengepolitikken begynner nå å virke innstrammende på norsk økonomi. Det kan tilsi å gå mer gradvis fram i rentesettingen fremover. I prognosene er det lagt til grunn at styringsrenten øker til rundt 3 prosent i løpet av vinteren.

Usikre prognoser

Det videre løpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen, og prognosene er mer usikre enn normalt, understreker Wolden Bache.

– Hvis det ser ut til at inflasjonen holder seg høy lenger enn vi nå anslår, kan det bli behov for en høyere rente. Hvis inflasjonen og aktiviteten avtar raskere enn vi ser for oss, kan behovet for renteøkninger bli mindre.

Torsdagens økning på 0,5 prosentpoeng er i tråd med det økonomene spådde på forhånd. Fredag er det ett år siden sentralbanken satt opp renta første gang fra det historiske nullnivået under koronapandemien.

– Sjekk skattekortet

Med høyere renter blir det mer renteutgifter å trekke fra på skatten i år. Skattemyndighetene råder folk til å sjekke skattekortet sitt nøye.

– Alle som er påvirket av renteøkningen bør sjekke skattekortet sitt nøye, sier Marta Johanne Gjengedal, divisjonsdirektør i Skatteetaten.

Skattekortet er basert på et estimat over inntekten og fradragene for kommende år, men det kan endre seg gjennom året. Derfor sier Gjengedal at man alltid sjekke at opplysningene i skattekortet er riktig. Med noen måneder igjen av 2022 er det ennå tid til å justere skattenivået, så man ikke ender opp med å betale for mye – eller for lite.

– Når for eksempel renten endrer seg mye, er det ekstra viktig å se om du trenger å endre skattekortet, sier Gjengedal.

Pandemi og krig har påvirket privatøkonomien mye de siste årene. Andre vanlige endringer som fører til mer eller mindre skatt, er endret familiesituasjon, flytting, ny jobb, å stå uten jobb eller at man tar utdanning.