Store muligheter i tang og tare

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Norskekysten, og spesielt kysten utenfor Møre og Romsdal, har en av Europas største bestander av makroalger. Bruk av makroalger, også kjent som tang og tare, har en lang historie i Norge.

I moderne tid har kommersiell bruk av tang og tare vært dominert av to aktører som høster vill tang og tare. Disse prosesserer biomassen til noen få høyverdige komponenter.

En av de er Algea, som har hovedkontor og fabrikk i Kristiansund. De prosesserer grisetang. Hovedsakelig til bruk i gjødsel og dyrefór.

Tang og tare vokser mye fortere enn landplanter og trenger ikke gjødsel. Dyrking av tang og tare har potensial til å lage store mengder biomasse som kan brukes i et vidt spekter av produkt.

Det er også interessant at tang og tare tar opp seks ganger mer CO2 enn tilsvarende mengde regnskog. Og siden tare tar opp CO2 og næringssalter, er taredyrking også foreslått som klimatiltak og som en økosystemtjeneste.

Møre og Romsdal fylkeskommune mener dette er ei næring med stort potensial for verdiskaping. Samtidig som næringa blir et viktig klimatiltak.

Utvikling av tareindustri

Siden 2015 har Møre og Romsdal fylkeskommune arbeidet med utvikling av en tareindustri. Første steg var å undersøke mulighetene.

Den første rapporten «Potensialet for storskala dyrking av makroalger i Møre og Romsdal», Tareal I, viste gode muligheter.

Simuleringene viste at vekstpotensial i ytre kystområder er mye større enn i indre områder. Dette ble testet i et dyrkingsforsøk, forskingsprosjektet Tareal II.

Her ble tare dyrket på en skjermet lokalitet ved Orstranda, og en eksponert lokalitet ved Inngripan (Grip). Resultatene viste at dyrkningen ved Inngripan ga høyere biomasseutbytte enn ved Orstranda. Taren vokste altså bedre og ble større ute i havet.

Det er ikke bare kunnskap om dyrkingsbiologi som er viktig for å utvikle tareindustrien. En effektiv dyrkningsteknologi, som tåler krevende forhold som sterke havstrømmer og store bølger, er også viktig. Det samme gjelder teknologi som gjør det mulig å overvåke framtidige anlegg.

Mange arbeidsplasser

Vi mener vår dyktige og erfarne leverandørindustri, som leverer til offshore og havbruk, kan være med å løse utfordringene med industrialisert taredyrking.

Akvalab-prosjektet, som ledes av Vindel, har sett på taredyrkingsteknologi hvor lokale leverandører er involvert.

Fylkeskommunen har i 2020 satt av to millioner til utvikling av Ocean Seaweed Centre. Der vil vi første omgang finne en dyrkingslokalitet for å teste offshorelignende forhold.

Vi ser utviklingen av et Ocean Seaweed Centre i en større sammenheng, der vi ønsker å bane vei for industriell dyrking, mottak, prosessering og videreforedling av dyrka tang og tare.

Det vil gi større verdiskaping og flere arbeidsplasser. Skal vi lykkes må hele verdikjeden være på plass.

Kunnskaps- og kompetansemiljø nødvendig

Fylkeskommunen driver de videregående skolene og fagskolen. Kristiansund videregående skole har fått naturbrukslinje med akvakultur, og prosesslinja ved Fagskolen i Kristiansund har fokus på marine råstoff. Vi har også bygget opp en ny alge-lab ved fagskolen.

Campus Kristiansund har hav og helse som hovedsatsningsområde, og fylkeskommunen arbeider sammen med andre gode krefter for å fylle campus med relevante fagmiljø, blant annet gjennom å samle forskingsmiljø med base i campus.

Møreforsking har, med hjelp av fylkeskommunen, etablert seg i Kristiansund med forskere som har kompetanse innen både prosessering og makroalger. Fagskolen skal også være en del av Campus Kristiansund.

På Averøya finner vi Skretting med en av verdens største fabrikker for fiskefôr. Og i Kristiansund har GC Rieber Oil produksjonsanlegg for høyverdige marine oljer.

Olje- og gassindustrien med subseakompetanse har en sterk stilling i regionen, og kan få en viktig rolle i utviklingen av tang og tareindustrien.

Godt utgangspunkt

Det er alltid klokt å utvikle seg innenfor områder en er god fra før.

Næringsvirksomhet og kunnskapsmiljø med utgangspunkt i marine råstoff og petroleum, er i en særstilling i regionen.

Dette er et godt utgangspunkt for å utvikle kommersiell dyrking og prosessering av makroalger i vår region.

Møre og Romsdal fylkeskommune vil sammen med andre aktuelle aktører, fortsette arbeidet med å bygge opp ei stor og bærekraftig makroalgenæring i regionen. Lykkes vi vil det gi mange nye arbeidsplasser og stor verdiskaping.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken