«Er ny vasskraftutbygging løysinga», spør Øystein Folden. Han svarer at «store dammar i fjellet er einaste løysinga innan vasskraft, viss ein vil bygge seg ut av kraftkrisa.»

Folden har rett i det, ettersom mer vann må lagres fra sommer til vinter – helst oppe i fjellområde, for å få større kraftproduksjon vinterstid, når kraftbehovet er størst. Han skriver også at vi sluttet å bygge store demninger, fordi naturødeleggelsene med det ble for store, eller fordi slike byggverk ville bli for dyre. Dermed kom mange vassdrag med i fire verneplaner i tidsrommet 1973-93.

Trollheim kraftverk ble bygd i 60-åra, altså før naturvern ble viktig. I ettertid er det klart at oppdemmingen av Gråsjøen – midt inne i Trollheimen – kunne vært unngått, med en annen prosjektutforming: Alternativt magasin i Vinddøldalen, med diger fyllingsdam i det smale gjelet ut mot Surnadalen. Den kunne blitt litt kortere enn dammen inne ved Gråsjøen; men mye høyere og dyrere. Inne i Vinddøldalen er det nå temmelig mange hytter, lavere i landskapet enn høyeste regulerte vannstand i «ubygd» magasin der!

Tapte for Aura-utbyggingen

Den aller første utbyggingsplanen for Rauma hadde stort nytt basseng på den flate og brede dalbunnen ved Bjorli som magasin. Det prosjektet ble vel taper, i konkurranse med Aura-utbyggingen som ble påbegynt tidlig i forrige århundre. Deretter ble Raumabanen bygd nede på dalbunnen ved Bjorli, og utelukket oppdemming der.

Den første «moderne» utbyggingsplanen for Rauma hadde voldsom oppdemming av Ulvådalsvatnet som magasin. Slikt inngrep i Reinheimen «mobiliserte» temmelig mange til motstand, så kraftselskapet måtte legge fram et annet alternativ: Minimalt magasin inne i Ulvådalen, pumpekraftverk, og stort magasin i Vermevatnet som ligger høyt og avsides.

Sunndal/Oppdal

I Samlet Plan for vassdrag var det også et tredje alternativ uten noe inngrep inne i Ulvådalen, og et temmelig redusert fjerde alternativ. Da Verneplan IV skulle vedtas i 1993, var et skånsomt femte alternativ for Rauma aktuelt, men uferdig. Politikerne valgte vel å verne det vassdraget, fordi det da var store forhåpninger til gasskraft som energi i Midt-Norge?

I Sunndalen er det et Driva kraftverk, som ikke får noe vann fra Driva. Kan det ha vært en plan med pumpeverk i Oppdal, for å ta vann fra inntaksbasseng for Driva der opp til et mye større magasin enn det som er i Gjevilvatnet, og videre til et mye større Driva kraftverk? I så fall ble vel slikt prosjekt stanset av sterk motstand mot stor oppdemming av Gjevilvatnet!

Varig dyr strøm

Strømmen har nå blitt dyr i stor del av landet, og det er ting som tyder på at dette blir varig. For vern av natur er dette både positivt og negativt: Positivt, fordi det nå har blitt lønnsomt å legge om oppvarming; fra panelovner til varmepumpe som kan «hente» noe varme fra fjord eller jord. Negativt, fordi utbyggingspresset mot vassdragene øker, når kraftproduksjon blir mer lønnsom: Den uferdige utbyggingsplanen for Rauma – som ble skrinlagt i 1993 – kan bli tatt opp igjen, for å skaffe «balansekraft» til kabel fra langt nord på Vestlandet til Shetland og Skottland!

Les også

Er ny vasskraftutbygging løysinga?