Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
KLART FOR AVGANG!
I 2016 skulle man legge ut på en seilas. Destinasjonen var tydelig, og seilasplanleggingen ble satt i gang.
Men her har ingen erfarne navigatører fått sette ut kursen, for man endte opp i feil havn.
OPPGAVE, VEDTAK OG MANDAT
Utgangspunktet som begge FAU i de to kretsene skulle ta stilling til var en felles skole lokalisert på Atlanten-området.
Etter mange runder, ender man plutselig på at Goma skal være lokasjon.
Et slikt vedtak er verken i tråd med oppgaven som ble presentert, eller med samtykket som ble gitt fra Dalabrekka FAU.
Derimot valgte både administrasjon og politikere å gå videre, og fortsatt bruke vår enighet om en ny felles skole. De utelot derimot at en slik skole aldri var ment å ligge på en av de eksisterende tomtene.
KONSEKVENSER
Vedtaket om Goma som lokasjon, skaper avstand og lang skolevei for 2/3 av elevene.
- Avstand skaper et transportbehov
- Transportbehov skaper investeringsbehov i infrastruktur
- Avstanden og skoleveiens beskaffenhet skaper behov for investeringer i sikringstiltak
Vedtaket gjør i realiteten at alle som har bil og mulighet, kommer til å måtte kjøre sine barn på skolen.
Å skape avstander og mer biltrafikk inn på byens mest trafikkerte vei, kan vel neppe sies å være en fremtidsrettet bærekraftig vei å gå. Ei heller særlig smart, vil mange hevde.
Men, mange i vår krets har ikke bil. Og, svært få foreldre har som jobb å kjøre barna hver eneste dag i kjernetid/arbeidstid.
7-12 åringer skal altså gå 45-60 minutter én vei til skolen. Hver dag, i all slags vær, året rundt.
For oss fremstår det som at man glemmer to vesentlige moment i saken:
1: Det er små barn vi snakker om.
2: Vi har bevisst bosatt oss bynært på Kirklandet.
FINANSIERING
Alle kostnadene og ulempene, og avstanden i seg selv, er direkte skapt av vedtaket. De er/var ikke til stede før vedtaket.
Det finnes ingen vedtatt finansiering av overnevnte nødvendige tiltak. Disse skal utredes i ettertid.
Og de dekkes ikke av bypakken alene, som visstnok kommer en gang i fremtiden.
Det virker som om kommunen har midler som et vannmagasin som renner over på våren etter snøsmeltingen, når man hevder at man har full kontroll på dette.
Men vi vet jo at det ikke stemmer, felles skole skal jo bygges for å oppnå innsparinger på netto drift.
SAMME OPPDRAG?
I 2022 virker det som om man omhandler en ny skole, fremfor det som var den opprinnelige planen: Å bygge en fremtidsrettet ny skole, hvis lokasjon skulle endre skolestrukturen for fremtiden.
Dette har for øvrig aldri handlet om at vi skal ha egoistiske motiv, med tanke på at dagens barn skal få gleden av å gå på en ny skole.
Det handler om skolestruktur i et 50-100-årsperspektiv.
Det skal bidra til byutvikling, og være et bærekraftig grunnlag for fremtidens bynære områder.
På akkurat dette punktet skiller Dalabrekka FAU seg markant fra Goma FAU. Vi har holdt oss til det som var oppgaven, og står fortsatt på at vi hadde tenkt å stå side om side med våre folkevalgte, administrasjonen og skoleledelsen om en fremtidsrettet skolestruktur.
ARGUMENT FOR VEDTATT TOMT
Vi har også mange ganger etterspurt et godt argument for at valgt/vedtatt tomt er den riktige. Vi har ikke fått ett!
Penger og ledig tomt er ikke et argument, man skal ikke bygge hvis man ikke har råd til å velge noe som faktisk løser utfordringer for fremtiden, og som svarer ut oppdraget.
GRUNNSTØTING
Vi noterer at noen i tidligere ytringer har brukt maritime uttrykk som vinglete seilas og akterutseilt.
Når man er ute og seiler, så vil det av og til være svært fornuftig å endre kurs. Mange ganger, helt nødvendig for å hindre å gå på grunn.
Men denne skuta holder stødig kurs rett på skjæret.
Snart faller avgjørelsen: – Vi har ikke vinglet
Nå har de bestemt seg: Slik vil Ap prioritere nye investeringer
Reagerer: – Folk mister fullstendig motivasjonen
Reagerer: – Folk mister fullstendig motivasjonen
«Skolebomben» fikk ja: – Vi må snu de steinene som kan snus
