Gå til sidens hovedinnhold

Stemning

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Som det stemningsmennesket jeg er, blir jeg ofte berørt av det jeg hører og ser. Når jeg hører eller ser noe som er vakkert, blir jeg stemningsfull og sentimental. Jeg får da ofte lyst til å skape stemningsbilder i ord og bilder.

Nylig snakket jeg med musikeren Bjørn Magne Langseth. Han fortalte meg at han hadde laget et musikkstykke han hadde kalt for «Stemning». Begrepet stemning fikk meg straks i tanker om å skrive om en slik følelse.

Skyfri himmel, vakre farger, frodige strender og speilblank fjord gir meg følelse av ekte kjærlighet og fred på jord. Solens spill i dalsiders morgenfriske tåkeheim gir meg bud om rike dager på gård og heim. Slike stemningsbilder tar man med seg gjennom hele livet, og fører til at vi blir kreative når nye stemningsbilder oppstår. Vi får gjerne sjelefred og et positivt syn på våre omgivelser.

Et stemningsbilde jeg alltid har hatt med meg er fra en fjellhylle, høyt til fjells, langt inne i Luster. Her fikk jeg en følelse av at ekte kjærlighet sjelden ruster. Fjellhyllen ligger ved en stor foss. Her satt jeg i flere timer, og skuet utover den vakre Lustrafjorden og landskapet rundt. Lyden fra fossens brus føltes som musikk, som ga meg en herlig rus. Her følte jeg kraftige vibrasjoner, som har gitt mitt liv helt andre dimensjoner.

Kommentarer til denne saken